Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; latin egentlig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

det å studere
Eksempel
  • drive studier i marken – se mark (1;
  • være et studium verdt – være verdt å studere, undersøke nærmere;
  • underkaste noe et grundig studium;
  • være ferdig med studiene ved universitetet;
  • drive filologiske studier;
  • et vitenskapelig studium

Faste uttrykk

  • lukket studium
    studium der en må oppfylle spesielle krav for å bli opptatt
  • åpent studium
    studium uten særskilte krav til forkunnskaper eller karakterer
Artikkelside

gjennomstrømning, gjennomstrømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • oppdrett krever stor gjennomstrømning av vann
  2. det å komme gjennom et studium, en behandling eller lignende
    Eksempel
    • de ønsker økt gjennomstrømning av studenter;
    • gjennomstrømningen av sakene var god
  3. det at mennesker på en arbeidsplass, i et boligområde eller lignende skiftes ut
    Eksempel
    • vi ønsker ikke for stor gjennomstrømning av ansatte i bedriften
Artikkelside

botanisk hage

Betydning og bruk

hageanlegg med systematisk anbrakte planter til botanisk studium, særlig ved universiteter og høyskoler;
Artikkelside

lukket studium

Betydning og bruk

studium med begrenset opptak;
Se: lukke
Artikkelside

astrobiologi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lære om, studium av liv i universet, ofte brukt om studiet av muligheten for liv på andre planeter enn jorda
Artikkelside

antropologi

substantiv hankjønn

Uttale

antropologiˊ

Opphav

av gresk; jamfør antropo- og -logi

Betydning og bruk

studium av mennesket både kulturelt, sosialt og som art;
Artikkelside

økonomisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med penger å gjøre, finansiell
    Eksempel
    • kommunens økonomiske stilling
  2. som angår økonomi som fag eller vitenskap
    Eksempel
    • økonomiske fag;
    • et økonomisk studium
  3. forsiktig i forbruk, sparsommelig
    Eksempel
    • være økonomisk anlagt
  4. rimelig eller billig i bruk
    Eksempel
    • en økonomisk oppvarmingsmåte

Faste uttrykk

  • økonomisk kriminalitet
    svindel, underslag og lignende
Artikkelside

vekttall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tall som angir vekt (uttrykt i vektenheter)
  2. tall som (poengsifferet for) en karakter (3) skal multipliseres med ved den samlede poengutregningen
  3. mål for arbeidsmengde ved et studium
    Eksempel
    • kurset varer ett semester og gir 10 vekttall
Artikkelside

yrkesrettet, yrkesretta

adjektiv

Betydning og bruk

som tar (direkte) sikte på yrkeslivet
Eksempel
  • et yrkesrettet studium
Artikkelside

studie

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og, fransk; samme opprinnelse som studium

Betydning og bruk

  1. utkast, forarbeid til (del av) kunstverk
  2. mindre avhandling
    Eksempel
    • en studie i nyere norsk litteratur;
    • filmen er en studie i vold – volden er skildret svært detaljert og grundig;
    • en studie over lånord i norsk
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; latin eigenleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

det å studere
Døme
  • eit vitskapleg studium;
  • vere ferdig med studia ved universitetet;
  • eit lukka el. stengt studium – studium der ein må fylle særlege krav for å bli oppteken som student;
  • det gamle kartet er eit studium verdt;
  • gjere studium i marka – sjå mark (1, 2)
Artikkelside

gjennomstrøyming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • steinane hindra gjennomstrøyminga av vatn
  2. det å fullføre eit studium, ei sakshandsaming eller liknande
    Døme
    • tiltak for å betre gjennomstrøyminga av studentar
  3. det at menneske på ein arbeidsplass, i eit bustadområde eller liknande blir skifta ut
    Døme
    • vi vil ikkje ha for stor gjennomstrøyming av tilsette
Artikkelside

i marka

Tyding og bruk

på sjølve staden;
utandørs;
Sjå: mark
Døme
  • gjere studium i marka
Artikkelside

botanisk hage

Tyding og bruk

hageanlegg (særleg ved universitet og høgskular) der plantene er ordna etter eit visst vitskapleg system med tanke på studium eller opplæring i botanikk;
Sjå: botanisk
Artikkelside

lukka studium

Tyding og bruk

studium med avgrensa opptak;
Sjå: lukke
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

lærdomssete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for institusjon eller sentrum for vitskaplege studium og forsking;
jamfør sete (1, 3)
Artikkelside

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp
Artikkelside

botanisk

adjektiv

Uttale

botaˊnisk

Tyding og bruk

som gjeld, er særmerkt for botanikk

Faste uttrykk

  • botanisk hage
    hageanlegg (særleg ved universitet og høgskular) der plantene er ordna etter eit visst vitskapleg system med tanke på studium eller opplæring i botanikk
Artikkelside
Side 1 av 6