Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

strengeinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

instrument (3) med strenger
Eksempel
  • et afrikansk strengeinstrument
Artikkelside

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter på ryggen av et ridedyr
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
  3. særlig på storfe: flekk med avstikkende farge over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene hviler mot øverst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitte fast/trygt i salen
    være trygg i sin maktstilling
    • politikeren sitter fast i salen;
    • vi trodde vi satt trygt i salen
Artikkelside

klaver

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin , nydanning av clavis ‘tangent’, opprinnelig ‘nøkkel’

Betydning og bruk

felles betegnelse for strengeinstrument med klaviatur, særlig om piano (1, 1) eller flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, være taktløs
Artikkelside

stryking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stryke

Betydning og bruk

  1. det å berøre
    Eksempel
    • stryking med fingertuppene;
    • stryking på ryggen
  2. det å bruke strykejern
    Eksempel
    • stryking av skjorter
  3. det å fjerne noe
    Eksempel
    • stryking av navn på valglista;
    • stryking i teksten
  4. det å føre en bue over et strengeinstrument
    Eksempel
    • stryking på strenger
  5. det å presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryking av laks
Artikkelside

strengelek, strengeleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengleikr

Betydning og bruk

  1. strengeinstrument, særlig brukt (i folkediktning) om instrumenter som harpe, lyre og lengeleik
  2. eldre betegnelse for spill på strengeinstrument
Artikkelside

strykeinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

strengeinstrument en spiller på ved å stryke (7) en bue (1, 4) over strengene
Artikkelside

slått 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som slått (1, opprinnelig ‘melodi som blir slått på strengeinstrument’

Betydning og bruk

norsk folkemusikkmelodi (spilt til dans), oftest framført på tradisjonelle instrumenter
Eksempel
  • slåtter og stev;
  • spille en slått på munnharpe
Artikkelside

basstreng, bass-streng

substantiv hankjønn

Opphav

av bass (1

Betydning og bruk

streng (1, 1) med den dypeste tonen på et strengeinstrument
Artikkelside

klimpre

verb

Opphav

av tysk klimpern

Betydning og bruk

  1. slå akkorder på strengeinstrument
  2. spille amatørmessig på gitar
    Eksempel
    • han klimprer litt på gitar
Artikkelside

strengemusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

musikk spilt på strengeinstrument
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

strengeinstrument

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

instrument (3) med strenger
Døme
  • gitar og harpe er strengeinstrument
Artikkelside

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside

klaver

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin , nylaging av clavis ‘tangent’, opphavleg ‘nøkkel’

Tyding og bruk

samnemning på strengeinstrument med klaviatur, særleg om piano (1, 1) og flygel (2

Faste uttrykk

  • trampe i klaveret
    dumme seg ut, vere taktlaus
Artikkelside

stryking

substantiv hokjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å røre ved
    Døme
    • ei stryking over huda
  2. det å bruke strykejern
    Døme
    • stryking av dukar
  3. det å fjerne noko
    Døme
    • stryking frå medlemsregisteret;
    • strykingar i teksten
  4. det å føre ein boge over eit strengeinstrument
    Døme
    • stryking på strengar
  5. det å presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryking av laks
Artikkelside

strengeleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengleikr

Tyding og bruk

  1. strengeinstrument, særleg brukt (i folkedikting) om instrument som harpe, lyre og langeleik
  2. eldre nemning for spel på strengeinstrument
Artikkelside

traktering

substantiv hokjønn

Opphav

av traktere

Tyding og bruk

  1. det å servere eller bli servert mat
    Døme
    • til gravøl skulle det vere rikelieg traktring av gjestene
  2. Døme
    • ein storslagen fest med traktering
  3. det å meistre noko
    Døme
    • god traktering av strengeinstrument
Artikkelside

strykeinstrument

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

strengeinstrument ein spelar på ved å stryke ein boge (4) over strengene
Artikkelside

slått 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som slått (1, opphavleg ‘melodi som blir slått på strengeinstrument’

Tyding og bruk

norsk folkemusikkstykke (spela til dans), oftast framført på tradisjonelle instrument;
Døme
  • slåttar og stev;
  • spele ein slått på hardingfele
Artikkelside

basstreng, bass-streng

substantiv hankjønn

Opphav

av bass

Tyding og bruk

streng (1, 1) med djupaste tonen på strengeinstrument
Artikkelside

lyre 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk lyra

Tyding og bruk

  1. (antikt) strengeinstrument med to armar mellom resonanskassa og eit tverrtre og med opp til sju strenger
    Døme
    • spele på lyre
  2. klokkespel (2), ofte brukt i musikkorps
Artikkelside
Side 1 av 4