Bokmålsordboka
slått 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en slått | slåtten | slåtter | slåttene |
Opphav
norrønt sláttr; av slå (2Betydning og bruk
- det å slå høy, høyonn
Eksempel
- drive med slåtten
- slåttemark;gress som skal slås eller er slått
Eksempel
- maskinslått, skrapslått