Artikkelside

Bokmålsordboka

slått 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en slåttslåttenslåtterslåttene

Opphav

norrønt sláttr; av slå (2

Betydning og bruk

  1. det å slå høy, høyonn
    Eksempel
    • drive med slåtten
  2. slåttemark;
    gress som skal slås eller er slått
    Eksempel
    • maskinslått, skrapslått