Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
143 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

strømme 1

verb

Betydning og bruk

  1. flyte i sterk strøm;
    Eksempel
    • vannet strømmer inn i kjelleren;
    • regnet strømmet ned;
    • tårene strømmet
  2. komme i store mengder
    Eksempel
    • bidragene strømmer inn;
    • kundene strømmer til den nye butikken;
    • folk strømmet ut av konsertsalen;
    • gamle minner strømmet på
  3. om lyd eller andre sanseinntrykk: lyde (2, velle
    Eksempel
    • det strømmet musikk ut gjennom vinduet

Faste uttrykk

  • strømme over
    gi tydelig uttrykk for noe
    • strømme over av begeistring
Artikkelside

strømme 2

verb

Opphav

etter engelsk; jamfør streame

Betydning og bruk

overføre og spille av lyd eller film løpende uten forutgående lagring
Artikkelside

strømme over

Betydning og bruk

gi tydelig uttrykk for noe;
Eksempel
  • strømme over av begeistring
Artikkelside

renne inn

Betydning og bruk

komme i store mengder;
strømme inn;
Se: renne
Eksempel
  • pengene rant inn
Artikkelside

renne ut

Betydning og bruk

Se: renne
  1. strømme ut
    Eksempel
    • 100 liter bensin rant ut
  2. nå endepunktet;
    forsvinne;
    Eksempel
    • tiden renner ut
Artikkelside

flokke til

Betydning og bruk

strømme til i flokk;
Se: flokke
Eksempel
  • turistene flokker til stranda
Artikkelside

åpne alle sluser

Betydning og bruk

la strømme fritt;
Se: sluse
Eksempel
  • himmelen åpnet alle sluser
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. intransitivt: rulle over ende, utfor;
    kante (1), kantre
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden
  2. intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned
  3. transitivt: få til å velte (2, 1), rulle over ende, utfor
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma
    • i overført betydning:
      • velte en regjering, en plan;
      • velte ansvaret over på andre;
      • velte seg i overflod
Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe);
    Eksempel
    • vaske klær;
    • hun vasker hendene;
    • han vasket seg i ansiktet;
    • jeg har vasket over golvet
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle, strømme, fosse (over)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet
  4. fjerne eller rette på noe;
    jamfør språkvaske
  5. endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
    Eksempel
    • vaske svarte penger

Faste uttrykk

  • gutt som har vaska seg
    noe til kar
  • vakse opp
    vaske tallerkner, bestikk og annet;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ta storrengjøring
    • vaske ned leiligheten
Artikkelside

utgyte

verb

Betydning og bruk

  1. la strømme ut
    Eksempel
    • utgyte blod, tårer
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • utgyte seg for en, om noe – komme med en omstendelig betroelse eller forklaring til en eller om noe
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

sildre 3

sildra

verb

Opphav

av sille

Tyding og bruk

  1. renne seint, helst med ein veik, nærmast klunkande eller klukkande lyd
    Døme
    • bekken sildra og rann;
    • regnet sildrar i rennesteinen
  2. i overført tyding: sive, strømme;
    Døme
    • fløytisten fekk tonane til å sildre fram;
    • lyset sildrar inn gjennom glaset;
    • ordrane sildrar inn til bedrifta
Artikkelside

rømme 2

rømma

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjere romslegare, rydde, flytte’; samanheng med rom (3 og rom (4

Tyding og bruk

  1. forlate ein stad (frivillig eller tvungen);
    flytte ut av;
    trekkje seg bort frå
    Døme
    • rømme byen
  2. Døme
    • rømme frå fengselet;
    • ho rømde heimanfrå
  3. gje rom til, ha plass til;
    vere fylt av;
  4. gjere rom (3, 4) eller plass;
    vide ut
Artikkelside

rømme 1, rjome

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Tyding og bruk

tjukk, syrna fløyte (2
Døme
  • makrell med nypoteter og rømme
Artikkelside

balsamicoeddik

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk aceto balsamico ‘ eddik (som er) velgjerande’

Tyding og bruk

Døme
  • server med rømme og nokre dropar balsamicoeddik
Artikkelside

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå gå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    gå
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er utsett for eller utgjer ei fare;
    Døme
    • trygge arbeidsplassar;
    • isen er trygg;
    • rømme til ein trygg stad;
    • vere trygg for åtak;
    • det er tryggast å fare landevegen
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bu trygt
  2. fri for tvil;
    roleg
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • ho kjenner seg tryggare
    1. brukt som adverb:
      • det kan du trygt gjere;
      • ho står trygt på eigne bein

Faste uttrykk

  • kjenne seg trygg
    vere roleg (og ikkje frykte fare)
    • ho kjenner seg trygg i skulekvardagen
  • vere trygg på
    kjenne seg sikker på
    • han er trygg på at ingen kan høyre dei
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg
Artikkelside

skremme 2

skremma

verb

Opphav

jamfør norrønt skræmast ‘rømme bort frå ein’

Tyding og bruk

  1. gjere redd;
    setje støkk i
    Døme
    • du skremmer ikkje meg
    • brukt som adjektiv
      • eit skremmande syn
  2. få til å flytte seg;
    Døme
    • skremme bort villdyr

Faste uttrykk

Artikkelside

repar

substantiv hankjønn

Opphav

av repe

Faste uttrykk

  • ta reparen
    • rømme
      • han tok reparen da politiet kom
    • døy
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside
Side 1 av 10