Bokmålsordboka
flokke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flokke | flokker | flokka | har flokka | flokk! |
| flokket | har flokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flokka + substantiv | flokka + substantiv | den/det flokka + substantiv | flokka + substantiv | flokkende |
| flokket + substantiv | flokket + substantiv | den/det flokkede + substantiv | flokkede + substantiv | |
| den/det flokkete + substantiv | flokkete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- flokke segsamles i store mengder
- flokke seg sammen;
- flokke seg rundt scenen
- flokke tilstrømme til i flokk
- turistene flokker til stranda