Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

stole

verb

Opphav

av stol, opprinnelig ‘støtte seg’

Faste uttrykk

  • stole på
    lite på;
    sette sin lit til
    • jeg stoler på at du leverer som avtalt
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

trofast, trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Betydning og bruk

  1. som er til å stole på;
    pålitelig, lojal;
    Eksempel
    • en trofast ektefelle;
    • trofaste venner;
    • være trofast mot noen
  2. som holder fast ved noe (av interesse);
    som aldri gir seg;
    Eksempel
    • et trofast publikum
    • brukt som adverb:
      • hunden ventet trofast på eieren;
      • de møtte trofast opp hver mandag
Artikkelside

upålitelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke kan stole på;
Eksempel
  • en upålitelig fyr;
  • upålitelige kilder;
  • upålitelig informasjon
Artikkelside

pålitelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en kan stole på
Eksempel
  • pålitelig informasjon
Artikkelside

forrædersk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som forråder noen;
    Eksempel
    • en forrædersk handling;
    • en forrædersk spion
  2. som ikke er til å stole på;
    som opptrer uventet;
    Eksempel
    • like forrædersk som kvikksand;
    • forræderske farvann;
    • en forrædersk stige
  3. som røper noens skjulte hensikter eller tanker;
    Eksempel
    • forrædersk måneskinn;
    • en forrædersk forsnakkelse
Artikkelside

stole på

Betydning og bruk

lite på;
sette sin lit til;
Se: stole
Eksempel
  • jeg stoler på at du leverer som avtalt
Artikkelside

sleip

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Betydning og bruk

  1. som har en fuktig overflate det er vanskelig å få feste på;
    Eksempel
    • bakken var sleip etter regnet
  2. Eksempel
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Eksempel
    • han var en sleip fyr en ikke kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside

forlate seg på

Betydning og bruk

være sikker på;
stole på;
Eksempel
  • det kan du forlate deg på!
Artikkelside

ha i ryggen

Betydning og bruk

kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte;
Se: rygg
Eksempel
  • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

stole

stola

verb

Opphav

av stol, opphavleg ‘stø seg’

Faste uttrykk

  • stole på
    lite på;
    setje si lit til
    • eg stolte på at dei kom som lova
Artikkelside

stele 2

stela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stela

Tyding og bruk

  1. ta noko som høyrer andre til;
    Døme
    • stele ein bil;
    • han stel varer i butikken;
    • ho stal ein idé frå han
  2. leggje beslag på;
    ta
    Døme
    • tillitsverva stel mykje tid;
    • dei store vindauga stel mykje varme om vinteren
  3. lure (seg til)
    Døme
    • stele eit kyss;
    • ho stel seg til å ta eit bilete av han;
    • han har stole seg ut ei bakdør
    • brukt som adjektiv:
      • stolne augekast
Artikkelside

stole på

Tyding og bruk

lite på;
setje si lit til;
Sjå: stole
Døme
  • eg stolte på at dei kom som lova
Artikkelside

sleip 2

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Tyding og bruk

  1. som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på;
    Døme
    • grusvegen var sleip etter regnet
  2. Døme
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Døme
    • han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside

tjuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjófr

Tyding og bruk

  1. person som stel eller har stole noko
    Døme
    • tjuven angra seg og leverte tilbake tjuvgodset;
    • tjuv trur at kvar mann stel
  2. stykke av brend lysveik som har falle ned og får lyset til å renne
    Døme
    • tjuv i lyset
Artikkelside

tore 3

tora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þora

Tyding og bruk

  1. ha mot til;
    Døme
    • ho torer ikkje svare;
    • berre kom, om du torer;
    • dei torde ikkje å gå ut;
    • vi må tore å diskutere vanskelege saker;
    • ein må tore å skilje seg ut;
    • torer du stole på han?
    • kva vil du, om eg torer spørje?
  2. vere mogleg, sannsynleg eller rimeleg;
    Døme
    • det torer vel hende;
    • dette torer vere det viktigste
Artikkelside

jasken

adjektiv

Tyding og bruk

som har eit lag til å jaske;
som ein jask (1
Døme
  • han er så jasken, ein kan aldri stole på han
Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli

Tyding og bruk

  1. situasjon eller tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • eit tenkt tilfelle;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • det motsette synte seg å vere tilfellet;
    • i tilfelle brann
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldigheit
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit reint tilfelle
  3. (einskild) førekomst;
    Døme
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • eit tilfelle av tuberkulose;
    • tilfellet Kings Bay

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    under alle omstende;
    i alle fall, i alle høve;
    uansett (2)
Artikkelside

svale 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svala

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • ei svale gjer ingen sommar
    eitt teikn åleine er ikkje nok til at ein kan stole på at ei utvikling går i positiv retning
Artikkelside