Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
189 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt (å si)
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
Artikkelside

stive

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stiv
    Eksempel
    • stive en snipp, krage
  2. i forbindelsen
    Eksempel
    • stive opp – kvikke, stramme opp;
    • stive seg opp med et par drammer
Artikkelside

redsel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hræzla; jamfør redd

Betydning og bruk

  1. det å være redd;
    skrekk, gru
    Eksempel
    • bli stiv av redsel;
    • jeg har en sann redsel for eksamener
  2. grufull hending
    Eksempel
    • krigens redsler
Artikkelside

fryse 1

verb

Opphav

norrønt frjósa

Betydning og bruk

  1. bli til is, bli dekket av is, stivne;
    bli frostskadet, lage tele
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • vannledningen er frosset;
    • potetene hadde frosset i kulda
  2. få til å fryse (1, 1);
    kjøle noe ned til temperatur under frysepunktet for konservering;
    Eksempel
    • plukke bær og fryse dem ned
  3. i overført betydning: stoppe noe, sette noe i en uendret tilstand;
    legge på is
    Eksempel
    • fryse medlemskapet;
    • prisene ble frosset inntil videre;
    • partene besluttet å fryse avtalen
  4. plaget av kulde, føle seg kald
    Eksempel
    • jeg fryser;
    • fryse på føttene;
    • fryse i hjel;
    • fryse seg nesten fordervet
  5. i overført betydning: skjelve som av kulde;
    Eksempel
    • jeg frøs ved tanken på ulykken

Faste uttrykk

  • fryse bildet
    om film: stanse, sette på pause
    • fryse bildet for å studere detaljene
  • fryse fast
    sitte fast, ikke være til å rikke
    • stigen frøs fast i bakken;
    • ordene frøs fast i halsen hennes
  • fryse inne
    bli omringet av is, særlig om båt
  • fryse på
    begynne å bli frost, bli tele eller rim
    • det har frosset på i natt
  • fryse til
    • bli helt dekket med is eller stiv som is
      • vannet frøs til over natta
    • i overført betydning: bli helt urørlig
      • han frøs til;
      • ansiktet frøs til
  • fryse ut
    være kjølig og avvisende mot noen;
    utestenge noen
    • han ble fullstendig frosset ut
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

rigid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

lite smidig;
ubøyelig, stiv, streng
Eksempel
  • rigide forbud
Artikkelside

oppmyking, oppmjuking, oppmykning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjøre mykere eller mindre stiv
    Eksempel
    • et varmt bad kan gi en oppmyking av såre muskler
  2. det å gjøre mindre streng;
    tillempning
    Eksempel
    • en oppmyking av nåværende regler er nødvendig
Artikkelside

ormehode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hode på en orm
  2. plante i rubladfamilien med lang, stiv stengel og blå blomster;
    Echium vulgare
Artikkelside

stiv som en pinne

Betydning og bruk

svært stiv;
ubevegelig;
Se: pinne, stiv
Eksempel
  • hun var stiv som en pinne av redsel
Artikkelside

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Betydning og bruk

  1. lite smalt stykke av tre eller annet materiale;
    Eksempel
    • pirke borti noe med en pinne;
    • spise sushi med pinner
  2. noe som minner om en pinne (1, 1), liten fisk eller lignende
    Eksempel
    • vi fikk bare noen pinner
  3. Eksempel
    • ta seg en pinne
  4. liten kjøtt- eller fiskerett ved siden av eller etter et grøtmåltid;
    jamfør grøtpinne

Faste uttrykk

  • dette av pinnen
    bli overrasket;
    miste fatningen
  • full pinne
    stor fart;
    maskimal ytelse
    • kjøre for full pinne;
    • hun gav full pinne
  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stå på pinne for
    være svært tjenestevillig
  • vandrende pinne
  • vippe av pinnen
    • sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    • bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunn – en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for meg – jeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stille – slutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • gå stille i dørene – se dør;
    • gå stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside

Nynorskordboka 111 oppslagsord

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    uelastisk, motsett mjuk
    Døme
    • skiene var altfor stive;
    • ein bil med stive fjører;
    • harde og stive sko;
    • ein stiv perm, snipp;
    • stivt, stridt hår;
    • ha ein stiv fot
  2. lite naturleg, ufri;
    Døme
    • vere stiv og keitete;
    • helse litt stivt;
    • eit stivt smil
  3. Døme
    • vere stiv og strid
  4. Døme
    • (ikkje) vere stiv i engelsk
  5. Døme
    • halde stive prisar
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • heil og full
      • sitje i to stive timar

Faste uttrykk

  • sjå stivt på
    sjå vedhaldande og intenst på ein
Artikkelside

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage, snipp
  2. stramme, kvikke opp
    Døme
    • stive opp ein elev for seint frammøte;
    • stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside

redsle

substantiv hokjønn

redsel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hræðsla, hræzla; jamfør redd

Tyding og bruk

  1. det å vere redd;
    otte, skrekk, frykt
    Døme
    • bli stiv av redsle;
    • ha ei redsle for å bli avslørd
  2. grufull hending
    Døme
    • redslene i krigen
Artikkelside

rigid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

lite smidig;
ubøyeleg, stiv, streng
Døme
  • rigide forbod
Artikkelside

oppmjuking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere mjukare eller mindre stiv;
    Døme
    • oppmjuking av stive musklar
  2. det å gjere mindre streng;
    tillemping
    Døme
    • ei oppmjuking av politikken
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

ormehovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hovud på ein orm
  2. plante i rubladfamilien med lang, stiv stengel og blå blomstrar;
    Echium vulgare
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

rett opp og ned

Tyding og bruk

Sjå: opp
  1. i rak, oppreist stilling
  2. stiv, rådvill
    Døme
    • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
Artikkelside

isete

adjektiv

Tyding og bruk

som det er is i eller på;
stiv av is
Døme
  • løypa var hard og isete
Artikkelside
Side 1 av 12