Avansert søk

516 treff

Bokmålsordboka 247 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn, dansk sten; jamfør stein (1

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykker
    Eksempel
    • edle steiner
  2. frø av steinfrukt med hardt skall rundt
    Eksempel
    • spytte ut steinen
  3. hardt frø i bær
    Eksempel
    • druer uten steiner
  4. i medisin: lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

stein 3

adjektiv

Betydning og bruk

påvirket av narkotika
Eksempel
  • de var steine på hasj

stein 4

adverb

Betydning og bruk

  1. fullstendig, helt;
    Eksempel
    • forholdet deres er stein dødt;
    • de var stein gale
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: veldig, svært;
    i ord som steingammel og steinrik

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein på, særlig for å jage eller drepe
Eksempel
  • bli steinet til døde
  • brukt som adjektiv:
    • den steinede kvinnen

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle

sekkdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sjødyr i klassen Ascidiacea som har en kappe av cellulose og som voksen sitter på stein, tare eller lignende

seide 1

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk sieide

Betydning og bruk

  1. i samisk religion: hellig stein eller annen naturformasjon
  2. sted der det står eller har stått en seide (1, 1)

paleolittisk

adjektiv

Opphav

av paleo- og gresk lithos ‘stein’

Betydning og bruk

som hører til eldre steinalder;
jamfør paleolitikum

paleolitikum

substantiv ubøyelig

Opphav

av paleo- og gresk lithos ‘stein’

Betydning og bruk

eldre steinalder

Nynorskordboka 269 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

stein 2

adjektiv

Tyding og bruk

påverka av narkotika
Døme
  • dei var steine på hasj

stein 3

adverb

Tyding og bruk

  1. heilt, fullstendig;
    Døme
    • dei var stein galne
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: veldig, svært;
    i ord som steingammal og steinrik

steine

steina

verb

Tyding og bruk

  1. kaste stein på, særleg for å jage eller drepe
    Døme
    • bli steina til døde
    • brukt som adjektiv:
      • ei steina kvinne
  2. setje søkkjestein
    Døme
    • steine nota

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet

skivje

skivja

verb

Opphav

samanheng med skive (2

Tyding og bruk

  1. kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vatnflata;
    Døme
    • skivje ein stein bortetter vatnet

sekkdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sjødyr i klassa Ascidiacea som har ei kappe av cellulose og som vaksen sit på stein, tare eller liknande
Døme
  • sjøpung er eit sekkdyr

seide 1

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk sieidi

Tyding og bruk

  1. i samisk religion: heilag stein eller annan naturformasjon
  2. stad der det står eller har stått ein seide (1, 1)

slyngje 1, slynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sløngva; jamfør slyngje (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å kaste (stein) med;
  2. apparat til å slyngje (2, 3) med
  3. noko som ligg eller blir lagt i runding eller slyng
    Døme
    • gå med armen i slyngje

sluttstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste midtre stein i ein boge eller ei kvelving av mur
  2. noko som avsluttar eit (større) arbeid eller ei verksemd
    Døme
    • sluttsteinen på verket