Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

snyte 1

verb

Opphav

norrønt snýta

Betydning og bruk

  1. pusse, rense nesen
    Eksempel
    • snyte seg (i fingrene)
  2. Eksempel
    • snyte skatt;
    • snyte på skatten;
    • Norge ble snytt for seieren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside

snyt 2, snyta, snyte 2

adverb

Betydning og bruk

overstadig, bare i forbindelsen

Faste uttrykk

  • snyt full
    overstadig full
Artikkelside

som snytt ut av nesa på

Betydning og bruk

oppsiktsvekkende lik;
Sjå: nese, snyte
Eksempel
  • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside

pusse nesa

Betydning og bruk

snyte seg;
Sjå: nese
Artikkelside

loppe 2

verb

Opphav

av loppe (1

Betydning og bruk

  1. plukke lopper av
  2. snyte (for en pengesum);
    Eksempel
    • loppe noen for noe
Artikkelside

bondefange

verb

Opphav

av bondefanger

Betydning og bruk

snyte og narre (godtroende folk)
Eksempel
  • bli bondefanget
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky/været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

opptrekkeri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av optrække ‘snyte’

Betydning og bruk

det å ta for høy betaling
Eksempel
  • slike priser er det rene opptrekkeri
Artikkelside

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk fra engelsk slang ‘bedra, snyte’

Betydning og bruk

tyveri av frukt fra hage
Eksempel
  • gå på slang;
  • epleslang
Artikkelside

jukse 3

verb

Opphav

av juks

Betydning og bruk

  1. snyte, narre, bedra;
    Eksempel
    • jukse og bedra;
    • jukse i kortspill;
    • jukse på eksamen;
    • de jukset til seg penger
  2. forenkle for å komme lettvint til et resultat
    Eksempel
    • han jukser litt med maten
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

snyte 2

snyta

verb

Opphav

norrønt snýta; samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. reinske nasen for snørr
    Døme
    • snyte seg;
    • snyte seg i, med fingrane, lommetørkleet;
    • slikt er ikkje snytt or nasen – ikkje gjort i ei snarvending
  2. Døme
    • gateseljaren snytte oss;
    • snyte skatt;
    • snyte på skatten;
    • Noreg vart snytt for sigeren
Artikkelside

snyte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • skosnyte
Artikkelside

som snytt ut av nasen på

Tyding og bruk

oppsiktsvekkjande lik;
Sjå: nase, snyte
Døme
  • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside

ta ved nasen

Tyding og bruk

narre, snyte (nokon);
Sjå: nase
Artikkelside

pusse nasen

Tyding og bruk

snyte seg;
Sjå: nase
Artikkelside

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

bondefange

bondefanga

verb

Opphav

av bondefangar

Tyding og bruk

narre og snyte (godtrune folk)
Døme
  • bli bondefanga
Artikkelside

slang 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom sjømannsspråk frå engelsk av slang ‘lure, snyte’

Tyding og bruk

tjuveri av frukt frå hagar;
Døme
  • epleslang;
  • gå på slang
Artikkelside

opptrekkjeri, opptrekkeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk av optrække ‘snyte’

Tyding og bruk

det å ta for høg betaling
Døme
  • slike prisar er reine opptrekkeriet
Artikkelside

momp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk mump; av eldre nederlandsk mompen ‘snyte’

Tyding og bruk

bridgemelding som går ut på å få alle stikka;
jamfør slem (1
Artikkelside
Side 1 av 3