Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
snyte
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snýta
Betydning og bruk
pusse, rense nesen
Eksempel
snyte
seg (i fingrene)
svindle
,
lure
(
1
I)
Eksempel
snyte
skatt
;
snyte
på skatten
;
Norge ble snytt for seieren
Faste uttrykk
som snytt ut av nesa på
være helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside
snyt
2
II
,
snyta
,
snyte
2
II
adverb
Betydning og bruk
overstadig
, bare
i forbindelsen
Faste uttrykk
snyt full
drivende full
Artikkelside
loppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
loppe
(
1
I)
Betydning og bruk
plukke lopper av
snyte (for en pengesum)
;
plyndre
Eksempel
loppe
noen for noe
Artikkelside
opptrekkeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
av
optrække
‘snyte’
Betydning og bruk
det å ta for høy betaling
Eksempel
slike priser er det rene
opptrekkeri
Artikkelside
lure
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
luren
‘lure på, bedra’
Betydning og bruk
vente på en anledning
;
holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
katten
lurer
på fuglene
;
det
lurer
farer hvor en går og står
spekulere eller gruble på
Eksempel
hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
tvile
(1)
Eksempel
nå begynner jeg snart å
lure
på om de kommer
bruke list
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I
, 1)
Eksempel
lure
seg til å gjøre noe
;
de
lurte
seg unna alt arbeidet
;
vi
lurte
oss forbi vakten
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han er lett å
lure
;
vi lot oss lure til å tro at det var sant
;
du
lurer
ikke meg!
Artikkelside
momp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
mump
;
av
eldre
nederlandsk
mompen
‘snyte’
Betydning og bruk
bridgemelding som går ut på å få alle stikkene
;
jamfør
slem
(
1
I)
Artikkelside
som snytt ut av nesa på
Betydning og bruk
helt lik (en slektning
eller lignende
)
;
Se:
nese
,
snyte
Eksempel
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside
pusse nesa
Betydning og bruk
snyte seg
;
Se:
nese
Artikkelside
nese
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(2)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky / nesa i været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
helt lik (en slektning
eller lignende
)
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
jukse
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
juks
Betydning og bruk
snyte, narre, bedra
;
fuske
(1)
Eksempel
jukse
og bedra
;
jukse
i kortspill
;
jukse
på eksamen
;
de jukset til seg penger
forenkle for å komme lettvint til et resultat
Eksempel
han jukser litt med maten
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
snyte
2
II
snyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snýta
;
samanheng
med
snut
Tyding og bruk
reinske nasen for
snørr
Døme
snyte seg
;
snyte seg i, med fingrane, lommetørkleet
;
slikt er ikkje snytt or nasen
–
ikkje gjort i ei snarvending
lure
(
1
I)
,
svindle
Døme
gateseljaren snytte oss
;
snyte skatt
;
snyte på skatten
;
Noreg vart snytt for sigeren
Artikkelside
snyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snyt
(
1
I)
Døme
skosnyte
Artikkelside
loppe
2
II
loppa
verb
Vis bøying
Opphav
av
loppe
(
1
I)
Tyding og bruk
reinske for lopper
snyte (for ein pengesum)
;
plyndre
Døme
dei loppa han rein i kortspel
Artikkelside
opptrekkjeri
,
opptrekkeri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
av
optrække
‘snyte’
Tyding og bruk
det å ta for høg betaling
Døme
slike prisar er reine
opptrekkeriet
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
momp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
mump
;
av
eldre
nederlandsk
mompen
‘snyte’
Tyding og bruk
bridgemelding som går ut på å få alle stikka
;
jamfør
slem
(
1
I)
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
pusse nasen
Tyding og bruk
snyte seg
;
Sjå:
nase
Artikkelside
ta ved nasen
Tyding og bruk
narre, snyte (nokon)
;
Sjå:
nase
Artikkelside
jukse
3
III
juksa
verb
Vis bøying
Opphav
av
juks
Tyding og bruk
snyte, narre, lure
;
fuske
(1)
Døme
jukse på eksamen
;
dei juksa til seg pengar
;
jukse nokon på prisen
forenkle for å kome lettvint til eit resultat
Døme
han juksar litt med sausen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100