Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
254 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

snart

adverb

Betydning og bruk

  1. om kort tid;
    jamfør snarere og snarest
    Eksempel
    • så snart som råd;
    • komme snart;
    • nå er det snart slutt på pengene
  2. så godt som;
    Eksempel
    • jeg vet snart verken ut eller inn

Faste uttrykk

  • snart det ene, snart det andre
    noen ganger det ene, andre ganger den andre
  • snart sagt
    praktisk talt, nesten
    • folk fra snart sagt hele kloden
  • så snart som
    så fort som
    • la oss komme oss vekk så snart som mulig
Artikkelside

snar 2

adjektiv

Betydning og bruk

kvikk, rask;
jamfør snart
Eksempel
  • en snar bevegelse;
  • snar som et lyn;
  • snar i vendingen;
  • være snar til å oppfatte;
  • det er håp for en snarere løsning;
  • finne de snareste veiene

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

  1. brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
    ønske
    Eksempel
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • jeg vil hjem;
    • gjør som du vil;
    • nå vil jeg ikke mer
    • brukt som adjektiv:
      • en villet fornærmelse;
      • dette er villet politikk
  2. brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
    forsøke å oppnå
    Eksempel
    • hvor vil du med dette?
    • jeg vet ikke hva de vil oss;
    • hva vil dere her?
    • det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
  3. ha lyst til eller på;
    ønske
    Eksempel
    • de verken kunne eller ville hjelpe oss;
    • vil dere ha litt kaffe?
    • jeg vil vite hvor du har vært;
    • nå vil jeg gå og legge meg;
    • hun vil gjøre det skikkelig;
    • når vil du møtes?
    • vi vil gjerne komme på besøk snart
  4. brukt om framtid: komme til å (1)
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det;
    • han vil klare seg helt fint;
    • det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
  5. brukt om tenkte tilfeller:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du ha gjort?
    • hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
    • hva ville de tro om de så oss nå?
    • det ville vært trist om du ikke var der;
    • om hun bare ville elske meg tilbake!
  6. få til;
    Eksempel
    • steinen ville ikke rikke seg;
    • klokka vil ikke gå lenger;
    • det vil seg ikke for dem
  7. brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • ja, det vil jeg tro;
    • du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?
Artikkelside

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Eksempel
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Faste uttrykk

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet
Artikkelside

velstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Betydning og bruk

  1. gode økonomiske forhold
    Eksempel
    • leve i velstand;
    • komme til velstand;
    • et hjem preget av velstand
  2. Eksempel
    • det ble snart bare velstand mellom dem
Artikkelside

trå 4, trø 3

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten på;
    Eksempel
    • trå forsiktig på gulvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå gjennom isen
  2. bevege seg til fots;
    Eksempel
    • han trådde opp trappa;
    • hun trådde inn i stua
  3. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • trå gassen i bånn;
    • trå sykkelen opp bakken
  4. bli virksom i;
    begynne i;
    Eksempel
    • hun trår inn i stillingen før sommeren;
    • trå inn i arbeidslivet for første gang;
    • systemet trår i funksjon snart

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive formålsløst rundt;
    ikke ha noe nyttig å drive med
    • gå og trø hele dagen;
    • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
  • trå dansen
  • trå feil
    • sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
      tråkke feil
      • trå feil i trappa
    • gjøre noe galt
      • i denne saken er det lett å trå feil
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    • holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    • holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • trå varsomt
    • gå forsiktig
      • trå varsomt over gulvet
    • være forsiktig med hva en sier eller gjør
      • vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen
Artikkelside

ro seg ut

Betydning og bruk

begynne med noe som en ikke makter;
gå over streken;
Se: ro
Eksempel
  • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
  • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
Artikkelside

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (5, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

stoffri, stoff-fri

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke bruker narkotika, særlig brukt om tidligere stoffmisbruker
Eksempel
  • han har snart vært stoffri i tre år
Artikkelside

tale med to tunger

Betydning og bruk

si snart det ene, snart det andre;
si motstridende ting;
Se: tunge
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

snart

adverb

Tyding og bruk

  1. om ikkje lenge;
    jamfør snarare og snarast
    Døme
    • dei kjem snart;
    • så snart som råd
  2. nær på;
    Døme
    • eg kom hit for snart ti år sida

Faste uttrykk

  • snart den eine og snart den andre
    stundom den eine og stundom den andre
  • snart sagt
    så godt som, nesten
    • han er allergisk for snart sagt alt mogleg
  • så snart som
    så fort som
    • la oss kome oss vekk så snart som mogleg
Artikkelside

snerte 1

snerta

verb

Opphav

norrønt snerta

Tyding og bruk

  1. kome borti, røre ved noko lausleg eller snøgt
    Døme
    • hoppe over gjerdet utan å snerte nedpå
  2. kome inn på, nemne så vidt
    Døme
    • snerte innpå emnet;
    • det snert innpå galskap
Artikkelside

snar 2

adjektiv

Opphav

norrønt snarr; samanheng med snare (2

Tyding og bruk

kvikk, rask, snøgg;
jamfør snart
Døme
  • snar som eit lyn;
  • snar i snuinga;
  • vere snar til å oppfatte;
  • bringe saka til ei snarare løysing;
  • finne den snaraste vegen

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei vil helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. få til;
    Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside

ymte

ymta

verb

Opphav

norrønt ymta

Tyding og bruk

tale lausleg (om noko);
Døme
  • han ymta om at han kom ein tur;
  • han ymta på at han kom til å slutte snart

Faste uttrykk

  • ymte frampå om
    byrje å snakke om;
    snakke frampå om
    • ho ymtar frampå om at kommunen kan overta prosjektet
Artikkelside

stoffri, stoff-fri

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje bruker narkotika, særleg brukt om tidlegare stoffmisbrukar
Døme
  • ho har snart vore stoffri i fem år
Artikkelside

tale med to tunger

Tyding og bruk

seie snart det eine, snart det andre;
seie motstridande ting;
Sjå: tunge
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga f; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Døme
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som talereiskap
    Døme
    • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
    • ha skarp tunge;
    • tøyme tunga si
  4. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge
  5. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens;
    • tunga i kilenota

Faste uttrykk

  • bite seg i tunga
    uttrykk for anger med det same ein har sagt noko
    • eg kunne ha bite meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen
  • ha på tunga
    nesten hugse (noko), skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lydar eller eit framand språk som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vektskåla
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein
Artikkelside