Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

smette 2

verb

Betydning og bruk

fare eller smyge raskt;
smutte
Eksempel
  • smette forbi;
  • musa smetter inn i et hull;
  • hun smatt i klærne;
  • de har smettet ut gjennom porten;
  • han kom smettende inn døra
Artikkelside

smette 3

verb

Opphav

av smette (2

Betydning og bruk

  1. føre eller stikke gjennom en åpning;
    Eksempel
    • han smettet veska inn i skapet;
    • smette seg unna
  2. ta raskt på eller av
    Eksempel
    • smette på seg en trøye
Artikkelside

smette 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av smette (2

Betydning og bruk

smal åpning en kan smette gjennom;
Artikkelside

skyte inn

Betydning og bruk

Se: skyte
  1. om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
    Eksempel
    • skyte inn børsa
  2. innvie ved å avfyre skudd
    Eksempel
    • de skjøt inn det nye året
  3. føye til, smette inn
    Eksempel
    • skyte inn en bemerkning
  4. betale inn
    Eksempel
    • skyte inn penger
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs
  8. i ballspill: treffe med ball
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe)
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke opp
    komme fram
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • staurene stakk opp av snøen
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    • komme fram;
      bli synlig
      • hodet stikker ut av vinduet
    • planlegge retning
      • stikke ut kursen;
      • stikke ut en vei
Artikkelside

smyge

verb

Opphav

norrønt smjúga

Betydning og bruk

  1. ta seg fram på en forsiktig måte;
    krype, smette
    Eksempel
    • hun smyger under dyna;
    • en katt kommer smygende
  2. i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
    Eksempel
    • han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
  3. innsmigre seg;
    Eksempel
    • jeg smyger ikke for en slik en som deg
    • brukt som adjektiv:
      • en smygende stemme
  4. trekke, dra, putte
    Eksempel
    • smyge anorakken over hodet;
    • smyge hånden ned i lomma

Faste uttrykk

  • smyge seg
    bevege seg forsiktig (nesten upåaktet);
    liste seg
    • smyge seg inntil noen;
    • smyge seg langs veggen;
    • hun smyger seg inn gjennom kjellervinduet;
    • han smøg seg bort
Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og bue;
    • skyte med skarpt;
    • hun skyter godt på trening;
    • de skjøt varselskudd
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Eksempel
    • skyte elg;
    • han ble skutt og drept av en attentatmann
    • brukt som adjektiv:
      • en skutt fugl
  3. Eksempel
    • skyte ut en tomt;
    • de skjøt bort en bergknaus
  4. i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Eksempel
    • han skyter pucken i mål
  5. Eksempel
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekke i været
    Eksempel
    • katta skyter rygg
  7. sende ut
    Eksempel
    • hennes øyne skjøt lyn;
    • fjordene skyter sine armer inn i landet
  8. strekke seg
    Eksempel
    • et nes skyter ut i vannet
  9. begynne å gjøre stor fart;
    haste av sted
    Eksempel
    • skyte forbi i stor fart;
    • boligbyggingen skyter fart;
    • hesten skjøt fram som en kule fra start
  10. komme fram;
    vise seg
    Eksempel
    • et håp skyter opp i meg;
    • rødmen skjøt opp i ansiktet
  11. sette skudd;
    spire
    Eksempel
    • syrinen skyter knopper;
    • busker og trær skjøt nye skudd;
    • åkeren har skutt
  12. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkjørt
    Eksempel
    • jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fram
    • skyve framover i tid;
      framskyte
      • de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
    • strekke fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vokse fram;
      gro
      • nye skudd skyter fram
  • skyte gullfuglen
    sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
    gifte seg til rikdom;
    legge gullegget
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i været
    • rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn børsa
    • innvie ved å avfyre skudd
      • de skjøt inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn en bemerkning
    • betale inn
      • skyte inn penger
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skytevåpen
      • de ble skutt ned og drept
    • skyte opp i lufta og treffe noe
      • skyte ned et fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • skyte sammen
    samle sammen;
    spleise
    • skyte sammen til måltidet
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skjøt seg en kule for pannen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
    • et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • skyte til
    legge til
    • familien måtte skyte til penger
Artikkelside

knapphull, knapphøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hull i klesplagg til å smette knapp (1, 1) gjennom
Eksempel
  • sy knapphull

Faste uttrykk

  • få en blomst i knapphullet
    få ære (for noe)
Artikkelside

steinsmett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør smette (2

Betydning og bruk

liten ulke (1, 1) som lever i ferskvann;
Cottus poecilopus
Artikkelside

smøystol, smygstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tverrstilt lær- eller tøystropp til å smette reim eller belte gjennom
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

smette 2

smetta

verb

Tyding og bruk

fare, smyge eller trengje seg fram snøgt
Døme
  • smette forbi;
  • ho smett i kleda;
  • musa smatt inn i eit hol;
  • han har smotte ut gjennom døra;
  • ein røyskatt kom smettande
Artikkelside

smette 3

smetta

verb

Opphav

av smette (2

Tyding og bruk

  1. føre eller stikke gjennom ei opning;
    Døme
    • smette brevet i postkassa;
    • smette seg unna
  2. ta raskt av eller på
    Døme
    • smette på seg ei trøye
Artikkelside

smette 1

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

av smette (2

Tyding og bruk

smal opning ein kan smette gjennom;
Artikkelside

træ, træde 2

træda

verb

Opphav

jamfør islandsk þræða; av tråd

Tyding og bruk

  1. setje tråd i
    Døme
    • træ ei nål
  2. smette, stikke, føre (noko tynt) tvers gjennom eller inn i (ei opning på) noko
    Døme
    • træ (tråden) i nåla;
    • træ i skolissene;
    • træ seg gjennom gluggen
  3. feste, hengje, stikke, smette (noko på noko tynt eller utståande)
    Døme
    • træ (opp) fisk på ein streng, perler på ei snor, kornband på ein staur;
    • træ på seg hanskane;
    • træ genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • træ ned over hovudet på
    påtvinge utan medverknad frå den det gjeld
    • direktiva blir trædd ned over hovudet på dei
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg
Artikkelside

smyge

smyga

verb

Opphav

norrønt smjúga

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på ein forsiktig måte;
    krype, smette
    Døme
    • han smyg under dyna;
    • ein katt kjem smygande
  2. i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
    Døme
    • ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
  3. Døme
    • smyge for dei store
    • brukt som adjektiv:
      • ei smygande røyst
  4. trekkje, dra, putte
    Døme
    • smyge handa ned i lomma;
    • ho smyg genseren over hovudet

Faste uttrykk

  • smyge seg
    flytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta);
    liste seg
    • smyge seg inn gjennom kjellarglaset;
    • smyge seg inntil nokon;
    • han smyg seg langs veggen;
    • ho smaug seg forbi
Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    • skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    • strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    • betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    • skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside

steinsmett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør smette (2

Tyding og bruk

lita ulke (1, 1) som lever i ferskvatn;
Cottus poecilopus
Artikkelside

smøystol, smygstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tverrstilt lêr- eller tøystropp til å smette (3 ei reim eller eit belte gjennom
Artikkelside

smotthol, smotthòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hol ein kan smette inn gjennom eller ut av;
    Døme
    • eit smotthol i gjerdet
  2. i overført tyding: utveg for å lure seg unna noko;
    Døme
    • kjenne smotthola i lova
Artikkelside
Side 1 av 2