Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

slikkeri

substantiv intetkjønn

Uttale

også -eriˊ

Betydning og bruk

søte saker
Eksempel
  • spise mye slikkerier
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med
Artikkelside

snadder 1

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med snadd

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spekemat og annet snadder
  2. i overført betydning: noe som er svært bra
    Eksempel
    • mye snadder ble vist fram på spillmessen
Artikkelside

godt 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stappe i seg godtet
Artikkelside

godter

substantiv hankjønn

Opphav

av godt (2

Betydning og bruk

Artikkelside

godteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

små søtsaker som for eksempel sjokolade, sukkertøy, lakris;
Eksempel
  • en skål med godteri
Artikkelside

snop

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra nederlandsk; jamfør snope

Betydning og bruk

Eksempel
  • spise mye snop
Artikkelside

seigmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

seigt slikkeri formet som en mann
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

slikkeri

substantiv inkjekjønn

Uttale

el. -riˊ

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

Døme
  • drikke brus og ete slikkeri
Artikkelside

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

  1. tvistemål som er til rettsleg handsaming;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem nokon;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to
  3. emne som blir diskutert
    Døme
    • halde seg til saka;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • setje seg inn i saka;
    • lese om saka på internett
  4. nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
    Døme
    • det vart ei sak i avisa
  5. forhold som er eller har vore til behandling
    Døme
    • saka er avgjord;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
  6. Døme
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • gjere sakene sine bra;
    • bland deg ikkje opp i mine saker
  7. Døme
    • slik står sakene no
  8. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka
  9. gjenstand, ting
    Døme
    • saker og ting;
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noko utanom det vanlege
  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
  • ei ærleg sak
    noko ein kan stå for
    • det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
  • for den saks skuld
    viss ein skal nemne det òg;
    for den del
    • bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
  • gjere felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke beint ut om noko
  • gå til sak
    saksøkje, melde (3, 1)
    • dei gjekk til sak mot kommunen
  • inga sak
    lett oppgåve
    • det er inga sak å klive opp dette fjellet
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • sjå ei sak frå begge/fleire sider
    vurdere eit tilhøve grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • søte saker
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
  • vere så si sak
    ikkje vere utan vågnad;
    ikkje vere enkelt
Artikkelside

søte saker

Tyding og bruk

Artikkelside

godter

substantiv

Opphav

av godt (2

Tyding og bruk

Artikkelside

godteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

små søtsaker som til dømes sjokolade, sukkertøy, lakris;
Døme
  • kjøpe godteri til helga
Artikkelside

snop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå lågtysk, eller nederlandsk; jamfør snope

Tyding og bruk

Døme
  • øydeleggje tennene med snop
Artikkelside

søtsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: godter, slikkeri, snop
Artikkelside