Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

slikkeri

substantiv intetkjønn

Uttale

også -eriˊ

Betydning og bruk

søte saker
Eksempel
  • spise mye slikkerier
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med
Artikkelside

godt 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stappe i seg godtet
Artikkelside

godteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

små søtsaker som for eksempel sjokolade, sukkertøy, lakris;
Eksempel
  • en skål med godteri
Artikkelside

godter

substantiv hankjønn

Opphav

av godt (2

Betydning og bruk

Artikkelside

søtsaker

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

snop

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra nederlandsk; jamfør snope

Betydning og bruk

Eksempel
  • spise mye snop
Artikkelside

snadder 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av i dialekter snadra ‘småspise’, beslektet med snadd

Betydning og bruk

Artikkelside

seigmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

seigt slikkeri formet som en mann
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

slikkeri

substantiv inkjekjønn

Uttale

el. -riˊ

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

Døme
  • drikke brus og ete slikkeri
Artikkelside

søte saker

Tyding og bruk

slikkeri;
Sjå: sak
Artikkelside

godter

substantiv

Opphav

av godt (2

Tyding og bruk

Artikkelside

godteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

små søtsaker som til dømes sjokolade, sukkertøy, lakris;
Døme
  • kjøpe godteri til helga
Artikkelside

søtsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: godter, slikkeri, snop
Artikkelside

snop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå lågtysk, eller nederlandsk; jamfør snope

Tyding og bruk

Døme
  • øydeleggje tennene med snop
Artikkelside

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk; samanheng med søkje (1

Tyding og bruk

  1. i jus: tvistemål som er til rettsleg førehaving;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem eller ligg på (til) einkvan;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • saka er avgjord;
    • sikker i si sak – trygg på at ein har rett;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • gjere sams sak med;
    • ei sak for seg – noko som skal handsamast sjølvstendig;
    • setje seg inn i saka;
    • ta opp ei sak i spørjetimen;
    • gå rett på sak – snakke beint ut om noko;
    • halde seg til saka
  3. Døme
    • fråhaldssak;
    • målsak;
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • bland deg ikkje opp i mine saker;
    • gjere sakene sine bra
      • òg i samansetningar som
    • omstende, tilhøve
      • slik står sakene no;
      • det er ei lett el. smal sak;
      • det er inga sak;
      • det er så si sak – det er ikkje utan vågnad, det er ikkje så enkelt; det får så vere
  4. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka!
  5. Døme
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i mine saker;
    • saker og ting;
    • det var saker det! – flotte greier

Faste uttrykk

  • sterke saker
    alkohol
  • søte saker
    slikkeri
Artikkelside