Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

slarke

verb

Opphav

egentlig ‘gå og slenge’

Betydning og bruk

  1. sitte løst, slenge
    Eksempel
    • støvlene slarket;
    • bakhjulet slarker
  2. gå subbende
    Eksempel
    • slarke omkring

rikle

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rikle med dørklinken
  2. være ustø, rugge på seg;
    sitte løst, slarke
    Eksempel
    • øksa rikler i skaftet

larv 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med slarv (1 og slarke

Betydning og bruk

  1. udugelig kar;
  2. dårlig, upålitelig kar;

slarve

verb

Opphav

beslektet med slarke

Betydning og bruk

  1. arbeide skjødesløst, slurve
    Eksempel
    • slarve vekksomle bort
  2. Eksempel
    • folk slarver så mye

slark 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slarke
    Eksempel
    • slark i et hjullager
  2. Eksempel
    • slark på rattet

slark 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarke

Betydning og bruk

doven fyr, slamp

Nynorskordboka 9 oppslagsord

slarke

slarka

verb

Opphav

samanheng med slarve

Tyding og bruk

  1. henge, sitje laust;
    Døme
    • skoa slarka;
    • kjerrehjula slarka i navet
  2. gå gjerandslaus;
  3. gå tungt og bråkande;
    Døme
    • slarke seg i veg;
    • gå og slarke omkring

rikle

rikla

verb

Opphav

samanheng med vrikke og rikke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rikle med dørklinka
  2. vere ustø, rugge på seg;
    sitje laust, slarke
    Døme
    • det rikla i stolføtene

larke 2

larka

verb

Opphav

samanheng med larve (3 og slarke

Tyding og bruk

  1. liggje eller henge laust;
    Døme
    • grinda larkar
  2. gå seint og tregt
    Døme
    • larke etter vegen;
    • gå og larke

lakre

lakra

verb

Opphav

truleg samanheng med lake (3

Tyding og bruk

  1. vere lealaus
    Døme
    • stolen lakrar
  2. Døme
    • eine skoen lakrar

geivle

geivla

verb

Opphav

norrønt geifla; samanheng med geipe (2

Tyding og bruk

  1. tyggje tungt og seint;
  2. om reiskap: forskyve seg;

slarre

slarra

verb

Opphav

samanheng med sla (2 med innverknad frå ord som slarke og slarve

Tyding og bruk

  1. gli eller bli dregen bortetter med veikt klakkande bråk
  2. reike, slenge ikring

slarpe

slarpa

verb

Opphav

samanheng med slarke

Tyding og bruk

  1. slå med noko mjukt og vått;
    Døme
    • han slarpa til henne med vaskefilla
  2. Døme
    • gå og slarpe i søla

slark 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å slarke (særleg 1)
    • slark i eit hjullager
    • slark i rattet

slark 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarke

Tyding og bruk

doven fyr, dagdrivar, lating