Bokmålsordboka
slarv 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slarv | slarven | slarver | slarvene |
Opphav
av slarveBetydning og bruk
uordentlig, slurvet person;
dårlig fyr;
løsmunnet person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slarv | slarven | slarver | slarvene |