Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lyde stygt, disharmonisk
    Eksempel
    • stemmen skurret
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en skurrende lyd

Faste uttrykk

  • skurre i ørene
    også i overført betydning: ikke lyde bra
Artikkelside

skurre i ørene

Betydning og bruk

også i overført betydning: ikke lyde bra;
Se: skurre
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skurre

skurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje mislyd;
    lyde stygt, disharmonisk
    Døme
    • røysta skurra i høgtalaren;
    • skamrosinga skurra i øyra – lydde uekte, ille
    • i presens partisipp:
      • ein skurrande lyd
Artikkelside

hurkle 2

hurkla

verb

Opphav

jamfør norrønt hǫrkla ‘slepe seg fram’; i avlydstilhøve til harke (4

Tyding og bruk

gjere ujamn;
gå, røre seg ujamt med ein skurrande lyd;
skurre, til dømes av meiar mot ujamn is
Artikkelside

gnaure

gnaura

verb

Opphav

samanheng med gnu (2 og gnure

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det gnaurar i døra, under meiane
Artikkelside