Bokmålsordboka
skurring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skurring | skurringen | skurringer | skurringene |
| hunkjønn | ei/en skurring | skurringa | ||
Opphav
av skurreBetydning og bruk
- det å gi mislyd
Eksempel
- lyd uten skurring
- i overført betydning: uttrykk for misnøye
Eksempel
- det var noe skurring i forholdet til kjæresten