Bokmålsordboka
skurre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skurre | skurrer | skurra | har skurra | skurr! |
| skurret | har skurret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skurra + substantiv | skurra + substantiv | den/det skurra + substantiv | skurra + substantiv | skurrende |
| skurret + substantiv | skurret + substantiv | den/det skurrede + substantiv | skurrede + substantiv | |
| den/det skurrete + substantiv | skurrete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- lyde stygt, disharmonisk
Eksempel
- stemmen skurret
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- en skurrende lyd
Faste uttrykk
- skurre i øreneogså i overført betydning: ikke lyde bra