Bokmålsordboka
skurre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skurre | skurrer | skurra | har skurra | skurr! |
| skurret | har skurret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skurra + substantiv | skurra + substantiv | den/det skurra + substantiv | skurra + substantiv | skurrende |
| skurret + substantiv | skurret + substantiv | den/det skurrede + substantiv | skurrede + substantiv | |
| den/det skurrete + substantiv | skurrete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- lyde stygt eller disharmonisk
Eksempel
- stemmen skurret
- brukt som adjektiv:
- en skurrende lyd
- i overført betydning: være uheldig;gå dårlig
Eksempel
- leieforholdet begynte å skurre
Faste uttrykk
- skurre i ørenevære lite troverdig
- budskapet skurret i mine ører