Nynorskordboka
skurring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skurring | skurringa | skurringar | skurringane |
Opphav
av skurreTyding og bruk
- det å gje mislyd
Døme
- lyd utan skurring
- i overført tyding: uttrykk for misnøye
Døme
- det var noko skurring i forholdet