Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skreppe 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • endene skrepper
  2. Eksempel
    • skreppe av en

skreppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skreppa

Betydning og bruk

  1. stor lærveske til å bære på ryggen
  2. slang jente, kjei

tornister

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk opphavlig trolig sammenblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og middelalderlatin canistrum ‘kurv’

Betydning og bruk

om eldre forhold: skreppe (1, 1), (militær)ransel

neverkont

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ryggsekk eller skreppe flettet av strimler med never (2);
jamfør kont

kont

substantiv hankjønn

Opphav

av finsk kontti

Betydning og bruk

skreppe av never, vidje eller lignende

skreppehandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å handle med varer som en bærer med seg i en skreppe (1

skrepp

substantiv intetkjønn

Opphav

av skreppe (2

Betydning og bruk

  1. skreppende lyd

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skreppe 3

skreppa

verb

Opphav

norrønt skreppa; samanheng med skarp (2

Tyding og bruk

  1. gli brått;
    rase ned
  2. krype, kverve i hop;
    tørke inn
    Døme
    • det skrepp i hop

skreppe 4

skreppa

verb

Opphav

truleg samanheng med norrønt skrapa ‘skravle’

Tyding og bruk

  1. skrike på ein klaglaus måte;
    Døme
    • endene skrepper
  2. rose på ein overdriven måte;
    Døme
    • dei skrepte av henne

skreppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skreppa

Tyding og bruk

  1. stor lêrveske til å bere på ryggen eller ved sida;
  2. i slang: jente, rype (2)

neverkont

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ryggsekk eller skreppe fletta av strimlar med never (2);
jamfør kont

kont

substantiv hankjønn

Opphav

av finsk kontti

Tyding og bruk

skreppe av neverstrimlar, vidjer eller liknande

tornister

substantiv inkjekjønn

Opphav

dansk, tysk, frå slavisk; opphavleg truleg samanblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og mellomlalderlatin canistrum ‘korg’

Tyding og bruk

om eldre forhold: skreppe (1, (militær)ransel

skryte 2

skryta

verb

Opphav

lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. rose svært, kyte, skreppe, skrøyte
    Døme
    • skryte av rikdomen sin
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)

skrumpe 3

skrumpa

verb

Opphav

samanheng med skrumle (2

Tyding og bruk

skreppehandel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å handle med varer som ein ber med seg i ei skreppe (1, 1)

skrepp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skreppe (4

Tyding og bruk

smeikjande omtale;
Døme
  • få skrepp for arbeidet sitt