Bokmålsordboka
skreppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skreppe | skrepper | skreppet | har skreppet | skrepp! |
| skrepte | har skrept |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skreppet + substantiv | skreppet + substantiv | den/det skreppede + substantiv | skreppede + substantiv | skreppende |
| den/det skreppete + substantiv | skreppete + substantiv | |||
| skrept + substantiv | skrept + substantiv | den/det skrepte + substantiv | skrepte + substantiv | |
Betydning og bruk
- skrike på en klangløs måte;
Eksempel
- endene skrepper
- rose overdrevent;
Eksempel
- skreppe av noen