Nynorskordboka
tornister
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit tornister | tornisteret | tornister | tornistera |
Opphav
dansk, tysk, frå slavisk; opphavleg truleg samanblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og mellomlalderlatin canistrum ‘korg’Tyding og bruk
om eldre forhold: skreppe (1, (militær)ransel