Artikkelside

Nynorskordboka

tornister

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit tornistertornisterettornistertornistera

Opphav

dansk, tysk, frå slavisk; opphavleg truleg samanblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og mellomlalderlatin canistrum ‘korg’

Tyding og bruk

om eldre forhold: skreppe (1, (militær)ransel