Nynorskordboka
tornister
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tornister | tornisteret | tornister | tornistera |
Opphav
tysk; frå slavisk opphavleg truleg samanblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og mellomlalderlatin canistrum ‘korg’Tyding og bruk
om eldre forhold: ransel brukt i militæret;