Bokmålsordboka
tornister
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tornister | tornisteret | tornistertornistre | tornisteratornistrene |
Opphav
gjennom tysk; fra slavisk opphavlig trolig sammenblanding av gresk tagistron ‘sekk’ og middelalderlatin canistrum ‘kurv’Betydning og bruk
om eldre forhold: skreppe (1, 1), (militær)ransel