Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

skrømt

substantiv intetkjønn

Opphav

av skrømte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var både tusser og skrømt på den gamle gården
  2. Eksempel
    • skrømt eller sannhet
    • bløff
      • halvt på skrømt, halvt på alvor
Artikkelside

skrømte

verb

Opphav

beslektet med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Betydning og bruk

Artikkelside

mane

verb

Opphav

av mellomnorsk mana; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. påvirke, oppfordre, formane, egge
    Eksempel
    • mane til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • et manende blikk
  2. øve makt over ved besvergelser;
    påkalle, kalle (fram);
    Eksempel
    • mane fram vonde minner;
    • mane bort skrømt
Artikkelside

kuslig

adjektiv

Opphav

jamfør kuse ‘busemann, skrømt’

Betydning og bruk

Artikkelside

for syns skyld

Betydning og bruk

på skrømt, på liksom;
Se: syn
Artikkelside

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på skrømt, på liksom
  • komme til syne
    bli synlig, komme innen synsvidde
  • tape av syne
    miste øyekontakt med (noe)
Artikkelside

spøkeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • folk sa det var spøkeri der
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skrømt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrømte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i det gamle huset var det både nissar og skrømt
  2. Døme
    • skrømt eller sanning
    • bløff
      • halvt på skrømt, halvt på alvor
Artikkelside

skrømte

skrømta

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’; innverknad frå skrimsel

Tyding og bruk

  1. gå att, spøkje
  2. skape seg til
Artikkelside

bankeånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrømt som lagar bankelydar;
Artikkelside

poltergeist

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av poltern ‘larme’ og Geist ‘ånd’

Tyding og bruk

skrømt som bankar og bråkar;
Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eske – brått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ord – utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside

kuse 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tilnamn kúsi

Tyding og bruk

Artikkelside

utburd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt útburðr; eigenleg ‘ein som er boren ut’

Tyding og bruk

  1. skrømt, attergangar (eigenleg etter barn som var utsett i skogen eller som døydde udøypt)
Artikkelside

ufriske

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt úfreski ‘det å vere synsk’; truleg samanheng med ufred

Tyding og bruk

noko skremmeleg, uhyggeleg, stygt, ufyseleg;
særleg: skrømt, vonde vette;
brutalt eller fælt menneske;
vantrivnad eller sjukdom på krøter
Artikkelside

spøkelse, spøkjelse

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -else (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjå spøkelse på kyrkjegarden
  2. person med underleg (og narrevoren) utsjånad

Faste uttrykk

  • sjå spøkelse midt på lyse dagen
    vere redd utan grunn
Artikkelside

spøkeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

Døme
  • folk sa det var spøkeri der
Artikkelside
Side 1 av 2