Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3250 treff

Bokmålsordboka 1592 oppslagsord

skulle

verb

Opphav

norrønt skulu

Betydning og bruk

  1. om framtid: komme til å
    Eksempel
    • det skal bli forandringer her i bygda;
    • vi skal reise i morgen
  2. brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav;
    Eksempel
    • du skal pusse tennene dine hver kveld;
    • du skal si meg hva det er;
    • sannheten skal fram;
    • jeg skulle hilse fra far
  3. brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring;
    Eksempel
    • du skulle hjelpe broren din;
    • alle skulle gjøre sin plikt
  4. brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
    Eksempel
    • jeg skal nok vente;
    • det skal nok gå bra
  5. brukt for å stadfeste noe
    Eksempel
    • jeg skal si det gikk bra
  6. ha ord på seg for noe
    Eksempel
    • han skal være flink
  7. brukt for å vise høflighet
    Eksempel
    • skal det være en kopp kaffe til?
  8. brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
    Eksempel
    • det skulle vel la seg gjøre;
    • han skal være rik;
    • det skal være ekte gull;
    • det skal du regne med;
    • det skulle la seg gjøre
  9. brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
    Eksempel
    • jeg skal hjem;
    • hva skulle han nå der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
  • skulle til
    • være bruk for;
      trenges
      • det er ikke lite som skal til
    • være i ferd med
      • hun skulle til å legge barna
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sannferdig, oppriktig, uforstilt
    Eksempel
    • være ærlig mot en;
    • si en sin ærlige mening
    • i forbindelsen
  2. Eksempel
    • en ærlig og tro tjener
  3. som adverb: ordentlig, virkelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen
  4. om eldre forhold: som ikke er dømt til æreløshet

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
    • nå syns jeg ærlig talt at du burde skamme deg
Artikkelside

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

  1. mengde av ting som ligger spredt eller er plassert uten system;
    Eksempel
    • alt var i et eneste rot;
    • hvem skal rydde i dette rotet?
  2. uryddig tilstand;
    Eksempel
    • det var mye rot og uklarheter i forklaringen;
    • når han foretar seg noe, blir det bare rot
Artikkelside

rosignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal om at det skal være ro, for eksempel i en militærleir
Artikkelside

romsonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubemannet romfartøy som er fjernstyrt og utstyrt med instrumenter som skal samle inn vitenskapelige data i verdensrommet;
jamfør sonde
Artikkelside

rolle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk, opprinnelig ‘papirrull’; samme opprinnelse som rulle (2

Betydning og bruk

  1. person eller figur som en skuespiller skal framstille
    Eksempel
    • få rollen som den slemme ulven;
    • dette er en viktig rolle i filmen
  2. replikker eller innslag av sang og dans som en skuespiller skal framføre i et teaterstykke eller en film;
    Eksempel
    • lære rollen sin
  3. i overført betydning: måte å framstille seg på som ikke gjenspeiler hvordan en virkelig er
    Eksempel
    • spille rollen som streng far
  4. part eller del av noe med en bestemt funksjon eller status;
    oppgave, plass
    Eksempel
    • få en avgjørende rolle i bedriften;
    • medienes rolle i samfunnet
  5. uskrevne regler og mønstre for oppførsel og handlemåte, særlig knyttet til en bestemt sosial posisjon eller status
    Eksempel
    • laget følte ikke at treneren tok rollen sin på alvor

Faste uttrykk

  • falle ut av rollen
    • glemme innlært rollespill;
      jamfør rolle (1, 2)
      • skuespilleren falt ut av rollen og glemte replikkene sine
    • glemme eller komme ut av en innlært måte å være på;
      glemme seg, miste tråden;
      jamfør rolle (1, 5)
      • han falt helt ut av rollen som hyggelig kelner
  • ha utspilt sin rolle
    være uten betydning
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
Artikkelside

rodeo

substantiv hankjønn

Uttale

rode´o

Opphav

fra spansk, av rodear ‘gå rundt’

Betydning og bruk

  1. oppvisning eller konkurranse i å håndtere utemte hester eller kveg
    Eksempel
    • på ferien i USA skal jeg se på rodeo
  2. en type elvepadling hvor en konkurrerer i å gjøre triks i bølger og strømvirvler
Artikkelside

rode

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt roti ‘flokk’, fra lavtysk ‘tropp, hæravdeling’; opprinnelig fra latin

Betydning og bruk

  1. soldater i militæret som står ved siden av hverandre ved kolonneoppstilling og bak hverandre ved linjeoppstilling
  2. om eldre forhold: minste underavdeling av militært utskrivningsdistrikt
  3. om eldre forhold: krets av gårder som skulle holde ved like et visst veistykke, huse omgangsskole og annet
  4. om eldre forhold: veistykke som et distrikt skulle holde ved like;
    jamfør rode (3)
  5. avgrenset del av større område som gruppe av mennesker skal gå gjennom i forbindelse med innsamlingsaksjon, leteaksjon eller lignende
Artikkelside

personlig

adjektiv

Opphav

av person

Betydning og bruk

  1. som angår, tilhører eller er rettet mot en enkelt person
    Eksempel
    • få personlig kritikk;
    • ha god personlig hygiene;
    • jeg har fått en personlig innbydelse;
    • har du en personlig mening om dette?
  2. Eksempel
    • troen er en personlig sak for ham;
    • han stilte meg et svært personlig spørsmål;
    • hun holdt en personlig tale
  3. som bygger på selvopplevelse
    Eksempel
    • jeg har personlig kjennskap til konsekvensene av mobbing;
    • jeg kjenner henne personlig
  4. som gjøres av en selv
    Eksempel
    • jeg skal personlig ta meg av saken;
    • hun var personlig til stede på møtet
  5. som tenkes å eksistere som personlighet
    Eksempel
    • tro på en personlig gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjøre

Faste uttrykk

  • personlig datamaskin
    liten datamaskin beregnet på én bruker;
    pc
  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
Artikkelside

Nynorskordboka 1658 oppslagsord

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjell med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal
Artikkelside

skale

skala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skal

Tyding og bruk

  1. ta skalet av noko
  2. miste hud;

Faste uttrykk

  • skale av
    • falle av i flak
      • målinga har skala av;
      • huda skalar av på nasen
    • skilje seg av med;
      bryte med
      • partiet skala av i alle retningar
Artikkelside

skulle

skulla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

  1. om framtid: kome til å
    Døme
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav;
    Døme
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Døme
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Døme
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Døme
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Døme
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Døme
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Døme
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Døme
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    • vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    • vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
Artikkelside

sagbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krakk til underlag for trevyrke som skal skjerast med handsag;
jamfør bukk (1, 3)
Artikkelside

brann i rosenes leir

Tyding og bruk

stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg;
Sjå: rose
Døme
  • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
Artikkelside

rollekonflikt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motsetning mellom ulike funksjonar, verv eller liknande som nokon har
Døme
  • det skapar ei rollekonflikt viss bedrifta både skal kontrollere og tene pengar på denne industrien
Artikkelside

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i
Artikkelside

rosignal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ro (2

Tyding og bruk

varsel om at det skal vere ro, til dømes i ein militærleir
Artikkelside