Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sjokkere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør sjokk

Betydning og bruk

vekke anstøt eller oppsikt;
opprøre, støte
Eksempel
  • bli sjokkert over noe;
  • oppførselen hans sjokkerte oss
  • brukt som adjektiv:
    • en sjokkert mine;
    • det sjokkerende synet
  • brukt som adverb:
    • sjokkerende dårlig

skake

verb

Opphav

norrønt skaka

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    riste hardt
    Eksempel
    • huset skaket i stormen;
    • han tok slyngelen i kragen og skaket ham;
    • hestene skaket seg;
    • skake på seg
  2. Eksempel
    • traktoren skaker av sted over åkeren
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakende
    Eksempel
    • opplevelsen skaket henne

Faste uttrykk

anstøt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middeltysk

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • ta anstøt av
    irritere seg over;
    kjenne seg krenket av
    • mange tok anstøt av hvordan hun var kledd
  • vekke anstøt
    sjokkere;
    forarge
    • uttalelsen vakte anstøt i vide kretser

vekke anstøt

Betydning og bruk

sjokkere;
forarge;
Sjå: anstøt
Eksempel
  • uttalelsen vakte anstøt i vide kretser

ryste

verb

Opphav

norrønt hrysta og hrista

Betydning og bruk

  1. skremme opp;
    forferde, sjokkere
    Eksempel
    • nyheten rystet dem i grunnvollene;
    • hendelsen rystet hele bygda;
    • de ønsker bare å ryste og provosere
    • brukt som adjektiv:
      • han var dypt rystet
  2. Eksempel
    • jordskjelvet rystet hele regionen
  3. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    Eksempel
    • hun rystet på hodet

forferde

verb

Opphav

av lavtysk vorveren, jamfør dansk forfærde; etterleddet beslektet med fare (1

Betydning og bruk

gjøre skrekkslagen;
ryste, sjokkere
Eksempel
  • du forferder meg;
  • uttalelsen forferdet meg;
  • bli forferdet over noe

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sjokkere

sjokkera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør sjokk

Tyding og bruk

vekkje avsky eller oppsikt;
krenkje, støyte
Døme
  • bli sjokkert over noko;
  • framferda hans sjokkerte oss
  • brukt som adjektiv:
    • den sjokkerte mannen;
    • ei sjokkerande avgjerd
  • brukt som adverb:
    • sjokkerande dårleg

skake

skaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    riste hardt
    Døme
    • huset skaka i stormen;
    • ho tok guten i kragen og skaka han;
    • fuglen skakar seg
  2. Døme
    • skake av stad i ei kjerre
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakande
    Døme
    • opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

  • skake opp
    opprøre;
    skremme opp;
    jamfør oppskakande
    • åtaket skaka opp alle

forferde

forferda

verb

Opphav

av lågtysk vorveren, jamfør dansk forfærde; etterleddet samanheng med fare (1

Tyding og bruk

skremme, støkkje, skake opp, sjokkere
Døme
  • bli forferda over vanstellet

ryste

rysta

verb

Tyding og bruk

skremme opp;
forferde, sjokkere
Døme
  • nyhenda rysta heile nabolaget;
  • hendinga rysta dei i grunnvollene;
  • dei vil berre ryste og provosere
  • brukt som adjektiv:
    • han var djupt rysta over hendinga