Bokmålsordboka
anstøt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et anstøt | anstøtet | anstøt | anstøtaanstøtene | 
Opphav
fra middeltyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- ta anstøt avirritere seg over;
 kjenne seg krenket av- mange tok anstøt av hvordan hun var kledd
 
- vekke anstøtsjokkere;
 forarge- uttalelsen vakte anstøt i vide kretser