Bokmålsordboka
harme 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harme | harmen | harmer | harmene |
Betydning og bruk
sinne, vrede, indignasjon
Eksempel
- føle harme;
- vekke harme
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harme | harmen | harmer | harmene |