Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
sinnsro
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ro i sinnet, sinnslikevekt
Eksempel
ta meldingen med stor
sinnsro
Artikkelside
stoisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
latin
;
fra
gresk
av
stoa
‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)
Betydning og bruk
som gjelder stoikerne
eller
stoisismen
som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse
Eksempel
ta både gleder og skuffelser med
stoisk
ro
Artikkelside
fatning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fatte
Betydning og bruk
likevekt
(3)
,
ro
(
2
II
, 5)
,
sinnsro
Eksempel
bringe noen ut av
fatning
;
ta noe med
fatning
Faste uttrykk
miste fatningen
få panikk
Artikkelside
uforstyrrelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke lar seg forstyrre
;
uanfektet, svært rolig
Eksempel
uforstyrrelig sinnsro
;
hun spiste
uforstyrrelig
videre under diskusjonen
Artikkelside
sjelefred
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ro i sinnet
Eksempel
oppnå sinnsro og sjelefred
Artikkelside
stoisisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
filosofskole i antikken som
blant annet
hevdet at dyden og dermed lykken bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro
sinnsro
,
selvbeherskelse
Artikkelside
stoiker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
se
stoisk
;
uttale
sto-i-
Betydning og bruk
tilhenger av
stoisisme
(1)
person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro
Artikkelside
flegma
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘hete, slim’
Betydning og bruk
ubevegelig sinnsro
;
treghet
Eksempel
en leder som styrer med ro og flegma
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
sinnsro
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ro i hugen, sinnet
Døme
ta meldinga med den største sinnsro
Artikkelside
fatning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fate
og
fatte
Tyding og bruk
åndeleg jamvekt
;
sinnsro
Døme
ta noko med fatning
Faste uttrykk
miste fatninga
få panikk
Artikkelside
une
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
unað
n
;
av
une
(
2
II)
Tyding og bruk
trivnad
,
hugnad
,
hyggje
(
1
I
, 1)
Døme
det følgjer slik une med henne
sinnsro
;
tolmod
Døme
ikkje ha une i seg til å vente
hug
(
1
I
, 2)
,
lyst
(1)
Døme
ha une til noko
Artikkelside
balansere
balansera
verb
Vis bøying
Uttale
balanseˊre
eller
balangseˊre
Opphav
av
balanse
Tyding og bruk
halde, vere i
likevekt
;
vege jamt
Døme
balansere ei stong på fingeren
;
balansere på ein bom
;
balansere ei skålvekt
i bokføring: vise samsvar mellom
debetsida
og
kreditsida
Døme
få rekneskapen til å balansere
brukt som adjektiv: med stor sinnsro
;
sakleg
,
nøktern
;
(vel) tilpassa
Døme
ein balansert person
;
ei balansert framstilling av ei sak
;
eit balansert trafikksystem
Artikkelside
stoisisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
filosofskule i antikken som
mellom anna
hevda at dygda og dermed lykka berre kan nåast gjennom full sjølvtøyming og sinnsro
sinnsro
,
sjølvtøyming
Artikkelside
flegma
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘hete, slim’
Tyding og bruk
roleg og tregt
lynne
(
1
I)
;
sinnsro
Døme
ho syner eit politisk flegma
Artikkelside
ans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
anse
Tyding og bruk
sans, interesse (for)
;
akt
(
2
II
, 1)
Døme
gje ans på
vit
(1)
,
sinnsro
Døme
miste både ans og sans
Artikkelside