Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
sag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǫg
Betydning og bruk
redskap med tagget stålblad til å kappe, kløyve eller skjære i hardt materiale (særlig tre) med
Eksempel
hammer og sag
som etterledd i ord som
båndsag
gjæresag
motorsag
sagbruk
Eksempel
Moen
sag
og høvleri
som etterledd i ord som
gårdssag
Artikkelside
sage
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjære eller kappe med
sag
(1)
Eksempel
sage
ved
;
de sagde tømmer
lage en lyd som minner om en sag når den skjærer
Eksempel
han satt og sagde på en fele
;
tiuren sagde og klunket
Faste uttrykk
sage opp
dele opp med sag
sage over grenen en selv sitter på
ødelegge noe som er nødvendig
eller
nyttig for en selv
Artikkelside
tann
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tǫnn
Betydning og bruk
bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
Eksempel
trekke, slå ut, felle en
tann
;
hakke tenner av kulde, redsel
(tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang
eller
på eggen til et skjæreverktøy
Eksempel
tennene på en sag
Faste uttrykk
føle noen på tennene
undersøke en annen parts styrke, hensikter
eller lignende
lagene følte hverandre på tennene
rustet til tennene
være svært godt rustet
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft
;
forvitring
(1)
tåle tidens tann
;
huset er preget av tidens tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har begynt å vise tenner
Artikkelside
skjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skera
Betydning og bruk
bruke kniv, sag
eller lignende
skarpt redskap
;
jamfør
skåret
Eksempel
skjære brød
;
skjære åkeren
;
skjære noe ut i tre
;
skjære seg med kniv
;
skjære over strupen på et dyr
;
hun skjærer av et stykke
;
magen på fisken ble skåret opp
kastrere
Eksempel
skjære
hester
gni, gnisse
Eksempel
skjære
tenner
fare med voldsom bevegelse
Eksempel
skjære
i vei
;
bilen skar ut av veien
krysse
(
1
I
, 2)
Eksempel
to linjer som
skjærer
hverandre
lyde skarpt og gjennomtrengende
;
jamfør
skjærende
(1)
Eksempel
det skar et skrik gjennom stillheten
virke blendende
Eksempel
lyset skar i øynene
ha et
skjær
(
1
I
, 1)
av
Eksempel
fargen skar i grønt
Faste uttrykk
skjære alle over én/samme lest
bedømme eller behandle alle likt og unyansert
skjære alle over én kam
dømme eller behandle alle på samme måte
;
ikke gjøre forskjell på
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
skjære i
sette i gang
han skar i å gråte
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig
;
jamfør
hjerteskjærende
skjære klar
gå fri
;
unngå
de prøver å skjære klar trøbbel
;
hun skjærer klar av kritikken
skjære ned på
redusere, særlig utgifter
skjære seg
briste, sprekke
melka skar seg
;
motoren skar seg
;
stemmen skar seg
slå feil, gå i stå
opplegget skar seg
ta en viss retning
skiene skar seg ned i snøen
;
båten skjærer seg fram i bølgene
;
Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
skjære til
forme
skjære til treplater
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Artikkelside
vedsag
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sag til å kappe opp ved med
Artikkelside
tømmersag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sag
(2)
som skjærer tømmer til
plank
Artikkelside
gjerdesag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
varemerke
;
etter
navnet
til den norske konstruktøren
Arne Gjerde
Betydning og bruk
maskindrevet sag med dreieskive og mange innstillingsmåter
Artikkelside
sage opp
Betydning og bruk
dele opp med sag
;
Sjå:
sage
Artikkelside
trepan
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
trepanˊg
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
middelalderlatin
;
opphavlig
fra
gresk
trypanon
‘bor’
Betydning og bruk
sylinderformet sag til å åpne hjerneskallen med ved hjerneoperasjoner
Artikkelside
bakksag
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
back saw
;
førsteleddet samme opprinnelse som
bak
(
1
I)
Betydning og bruk
kort bred
sag
med håndtak og avstivning av øvre kant av bladet
Artikkelside
Nynorskordboka
37
oppslagsord
sag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫg
Tyding og bruk
reiskap med tagga stålblad, til å kappe, kløyve
eller
skjere i hardt materiale (særleg tre) med
Døme
sag og øks
som etterledd i ord som
kappsag
motorsag
sirkelsag
sagbruk
Døme
han jobba på saga
som etterledd i ord som
tømmersag
Artikkelside
sage
saga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
sag
Tyding og bruk
skjere eller kappe med
sag
(1)
Døme
sage ved
;
sage av ei grein
;
dei saga tømmer
lage ein lyd som minner om ei sag når ho skjer
Døme
han sat og saga på ei fele
;
tiuren saga og klunka
Faste uttrykk
sage av den greina ein sit på
sjølv valde at det går gale med ein
sage opp
dele opp med sag
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verk
,
samanheng
med
virke
;
vyrke
(
1
I)
og
yrke
(
2
II)
Tyding og bruk
(det å gjennomføre eit) arbeid
;
handling, gjerning
Døme
leggje siste hand på verket
som etterledd i ord som
brotsverk
hærverk
resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
Døme
dette var éin manns verk
;
samla verk av Uppdal
;
grottene er naturens eige verk
som etterledd i ord som
bakverk
kunstverk
lappverk
livsverk
storverk
anlegg som leverer noko,
til dømes
vatn eller elektrisk kraft
;
industrianlegg
Døme
Løkken Verk
;
han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
som etterledd i ord som
aluminiumsverk
jernverk
kraftverk
vassverk
mekanisme som driv noko
;
maskineri
Døme
verket driv visarane
som etterledd i ord som
teljeverk
treskjeverk
urverk
(offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver
;
stell
(4)
som etterledd i ord som
kartverk
postverk
televerk
bygningsdel
,
konstruksjon
(2)
som etterledd i ord som
reisverk
rekkverk
vare som er laga av naturprodukt
;
jamfør
pelsverk
heilskap sett saman av delar
som etterledd i ord som
avtaleverk
bladverk
bøyingsverk
flettverk
leseverk
nettverk
Faste uttrykk
gå til verks
gå i gang
dei gjekk til verks med dugnad
gå fram på den nemnde måten
dei gjekk grundig til verks
;
gå systematisk til verks
;
vi må gå hardare til verks
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
skri til verket
ta til med noko
;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
skri
,
skride
skrida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skríða
Tyding og bruk
gå eller flytte seg jamt frametter og med vyrdnad
Døme
brureparet skrei framover kyrkjegolvet
;
tida
skrir
flytte seg seg nærmast friksjonslaust på eit underlag
;
gli
(1)
,
rase
(
2
II
, 1)
Døme
stolen ho stod på, skrei unna
;
jordbotnen
skrir
ut
gli på snø, is
eller
eit anna glatt underlag
;
ake
,
løype
(
4
IV)
,
renne
(
1
I)
Døme
skri
på ski
;
skri
nedetter rekkverket
Faste uttrykk
skri fram
ha framgang eller utvikle seg
arbeidet skrei fram
;
etterforskinga skrei fram
skri til verket
ta til med noko
;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
jage
jaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lågtysk
jagen
Tyding og bruk
vere på jakt etter
;
forfølgje
Døme
dei drog til fjells for å jage rein
;
politiet jagar bandittane
brukt som
adjektiv
eit jaga offer
skysse av stad
;
drive
(
3
III
, 5)
Døme
jage buskapen på beite
;
jage nokon på dør
vere i sterk fart
;
fare fort
Døme
jage av stad
brukt som
adjektiv
eit jagande tempo
fare
(
2
II
, 3)
Døme
redsla jaga gjennom meg
brukt som
adjektiv
ei jagande pine
streve
,
mase
(1)
Døme
jage etter lykka
;
jage etter gods og gull
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut frå skjulestad
;
støkkje
(1)
jage opp ein hare
jage på
drive fram
;
skunde seg
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside
den
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þann, þenn
,
akkusativ
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
særleg
om noko fjernare (jf
denne
)
;
3.
person
eintal
femininum og
m
;
jamfør
det
(
2
II)
og og
dei
(
2
II)
Døme
den her mannen
el.
den mannen her
–
denne mannen
;
dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte
;
den saka er klar
;
den gongen, tida (da ...)
;
den slags
;
den var god (den)!
ser du den dama der (borte)?
den tid den sorg
;
for den del
;
i den grad
–
el.
mon
(
som
)
føre relativsetning:
den som kjem først (...)
ei(n) slik ei(n)
han er ikkje den som gjev seg
forsterkande
:
dei har kjøpt seg den bilen
–
dvs ein flott bil
allment:
eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
tynnblada
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med tynt
blad
(2)
Døme
ei tynnblada sag
i
botanikk
, om plante: med tynne blad
Artikkelside
tømmersag
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sag
(2)
som skjer tømmer til
plank
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100