Nynorskordboka
sage
saga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sagaå sage | sagar | saga | har saga | sag!saga!sage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| saga + substantiv | saga + substantiv | den/det saga + substantiv | saga + substantiv | sagande |
Opphav
av sagTyding og bruk
- skjere eller kappe med sag (1)
Døme
- sage ved;
- sage av ei grein;
- dei saga tømmer
- lage ein lyd som minner om ei sag når ho skjer
Døme
- han sat og saga på ei fele;
- tiuren saga og klunka
Faste uttrykk
- sage av den greina ein sit påsjølv valde at det går gale med ein
- sage oppdele opp med sag