Nynorskordboka
sage
saga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sagaå sage | sagar | saga | har saga | sag!saga!sage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| saga + substantiv | saga + substantiv | den/det saga + substantiv | saga + substantiv | sagande |
Opphav
av sag (1Tyding og bruk
- skjere, kløyve, kappe med sag (1, 1)
Døme
- sage ved, tømmer;
- sage av ei grein
- lage ein lyd som minner om ei sag (1, 1) når ho skjer
Døme
- han sat og saga på ei fele;
- tiuren saga og klunka
Faste uttrykk
- sage oppdele opp