Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

søvn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Betydning og bruk

  1. fysisk og mental hviletilstand der en lukker øynene;
    det å sove (1)
    Eksempel
    • ligge i dyp søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekke noen av søvnen;
    • bli rykket ut av søvnen av vekkerklokka;
    • jeg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levende organismer) med nedsatt aktivitet, stopp i vekst og nedsatte livsfunksjoner;
  3. materie en får i øyekroken når en sover
    Eksempel
    • søvnen klistret seg til øyevippene;
    • pirke søvnen ut av øyekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
  • falle i søvn
    gå fra våken til sovende tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av øynene
  • i søvne
    mens en sover;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • hun går omkring som i søvne
Artikkelside

vogge 2, vugge 2

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
    Eksempel
    • vogge med overkroppen;
    • gresset vogger i vinden;
    • måken vogger på bølgene
    • brukt som adjektiv:
      • voggende valsetakt
  2. sette i gyngende eller svaiende bevegelse
    Eksempel
    • vogge barnet i søvn
Artikkelside

våkne, vakne

verb

Opphav

norrønt vakna

Betydning og bruk

  1. bli våken
    Eksempel
    • våkne tidlig om morgenen;
    • babyen våkner ved den minste lyd;
    • våkne fra narkosen;
    • våkne opp fra en dyp søvn;
    • han våknet av kaffetrakteren;
    • våkne av alarmen;
    • har du ikke våknet helt?
  2. begynne å gjøre seg gjeldende;
    livne til
    Eksempel
    • lærelysten våknet i henne;
    • nå må folket våkne!
    • om våren våkner naturen
    • brukt som adjektiv:
      • en våknende interesse for noe;
      • en våknende samvittighet

Faste uttrykk

  • våkne til liv
    1. gå fra å være i ro til å være i aktivitet
      • plutselig våknet hun til liv;
      • jeg vred om nøkkelen, og motoren våknet til liv
    2. gå fra å være uten aktivitet til å være full av aktivitet
      • byen våknet til liv i de stille morgentimene;
      • naturen våkner til liv om våren
Artikkelside

våkenatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vakenatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av våke (1)

Betydning og bruk

natt uten søvn
Eksempel
  • traumene gav meg mange våkenetter;
  • småbarnsforeldre må gjerne tåle noen våkenetter;
  • under lammingen ble det fort noen våkenetter for bonden
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt;
    • de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

vekking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å vekke (2, 1) noen fra søvn;
det å få noen til å våkne
Eksempel
  • ha ansvaret for vekkingen;
  • hun stilte vekkerklokka på vekking halv ni
Artikkelside

vekke 2

verb

Opphav

norrønt vekja; beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. få noen til å våkne (1) (fra søvn eller bevisstløshet)
    Eksempel
    • vekk meg klokka sju!
    • du vekker opp hele huset;
    • bli vekket av tordenvær;
    • vekke noen opp fra de døde
  2. i overført betydning: gjøre noen mer bevisst på eller oppglødd over noe;
    Eksempel
    • hun vekker studentenes interesse;
    • vi må vekke folk til ettertanke;
    • konserten vekket stor begeistring
  3. i overført betydning: bringe noe tilbake i drift eller aktivitet etter en pause
    Eksempel
    • vekke til live gamle skikker
Artikkelside

underskudd, underskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. resultat der utgiftene er større enn inntektene
    Eksempel
    • firmaet går med underskudd;
    • regnskapet viser store underskudd;
    • underskuddet ble dekket inn av lån fra kommunen
  2. mindre mengde eller antall enn det som skal til for å skape balanse
    Eksempel
    • underskudd på kvalifisert arbeidskraft;
    • ha underskudd på søvn
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær;
    • legg de letteste gjenstandene øverst
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

urolig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig flytter på seg
    Eksempel
    • ha et urolig blikk
    • brukt som adverb:
      • sitte urolig
  2. som forstyrrer og bråker
    Eksempel
    • urolige elever
  3. som ikke faller til ro eller holder seg stabil;
    skiftende, ustadig, ustabil
    Eksempel
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø;
    • urolig søvn;
    • ha en urolig natt
  4. preget av ufred og konflikt
    Eksempel
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden
  5. som føler angst eller usikkerhet;
    Eksempel
    • bli urolig over en sykdom;
    • være urolig for framtiden
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Tyding og bruk

  1. fysisk og mental kviletilstand der ein lukkar auga;
    det å sove (1)
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje nokon av søvnen;
    • bli rykt ut av søvnen av vekkjarklokka;
    • eg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar;
  3. materie ein får i augekroken når ein søv
    Døme
    • pirke søvnen ut av augekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
    død (1, 1)
    • han fall i evig søvn;
    • ho søver den evige søvnen
  • falle i søvn
    gå frå vaken til sovande tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av auga
  • i søvne
    medan ein søv;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • han går omkring som i søvne
Artikkelside

vokenatt, vòkenatt, vakenatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

natt utan søvn
Døme
  • forfattaren hadde mange vokenetter med skriving;
  • legen fekk ei vokenatt med mange pasientar;
  • sjukdomen gav meg mange vokenetter
Artikkelside

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Døme
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Døme
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Døme
    • vekkje til live gamle skikkar
Artikkelside

vekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vekkje (2, 1) nokon frå søvn;
    det å få nokon til å vakne
    Døme
    • ha ansvaret for vekkinga om morgonen
  2. det å bli meir intens i tru eller oppfatning;
    Døme
    • det gjekk ei religiøs vekking over bygdene;
    • store vekkingar gjekk over landet;
    • islamsk vekking;
    • ei personleg vekking;
    • ei politisk vekking
Artikkelside

underskot, underskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. resultat der utgiftene er større enn inntektene
    Døme
    • rekneskapen viser eit underskot på 500 000 kr;
    • bedrifta går med underskot;
    • dekkje underskotet på statsbudsjettet
  2. mindre mengd eller tal enn det som er venta eller som vil skape balanse;
    Døme
    • det er underskot på arbeidskraft;
    • ha underskot på søvn
Artikkelside

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: sova

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • vi sov lenge i dag;
    • har du ikkje sove i natt?
    • ungane sit og søv i baksetet;
    • eg fekk ikkje sove i går;
    • sov godt!
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
    • i natt kjem eg til å sove som ein stein
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru
Artikkelside

uroleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som stadig flyttar eller ledar seg
    Døme
    • ha eit uroleg blikk
    • brukt som adverb:
      • stå uroleg
  2. som forstyrrar og bråkar
    Døme
    • urolege elevar
  3. som ikkje fell til ro eller held seg stabil;
    skiftande, ustadig, ustabil
    Døme
    • urolege vêrforhold;
    • uroleg sjø;
    • uroleg søvn;
    • ei uroleg natt
  4. merkt av mykje ufred og konflikt
    Døme
    • eit uroleg hjørne av verda;
    • urolege tider
  5. som kjenner angst eller utryggleik;
    Døme
    • vere uroleg over nokon;
    • uroleg til sinns
Artikkelside

vanleg

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr, av vane

Tyding og bruk

  1. som ofte skjer eller førekjem
    Døme
    • dårleg søvn er eit vanleg problem;
    • det var eit vanlegare yrke tidlegare
  2. som er mest brukt eller oftast finst;
    Døme
    • vanlege folk;
    • vanleg bjørk;
    • dei var kledde i vanlege klede;
    • eg har det vanlegaste namnet i Noreg
    • brukt som adverb:
      • det er vanleg travelt for tida;
      • det var som vanleg heilt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Døme
    • han gjekk den vanlege kveldsturen sin;
    • eg la meg til vanleg tid;
    • du må vise vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanleg
    som i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • til vanleg stod ho tidleg opp
  • vanleg fleirtal
    meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting
Artikkelside

gråte

gråta

verb

Opphav

norrønt gráta

Tyding og bruk

felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)
Døme
  • han slo seg og byrja å gråte;
  • dei græt over tapet av dottera;
  • vinnaren gret av glede;
  • ha behov for å gråte;
  • mange har gråte mykje etter den tragiske ulykka;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ingenting å gråte for

Faste uttrykk

  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
Artikkelside

somnambul

adjektiv

Opphav

av latin somnus ‘søvn’ og ambulare ‘gå’

Tyding og bruk

som går i søvne;
som er i ein tilstand av somnambulisme
Artikkelside