Bokmålsordboka
vekking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vekking | vekkingen | vekkinger | vekkingene |
| hunkjønn | ei/en vekking | vekkinga | ||
Betydning og bruk
det å vekke (2, 1) noen fra søvn;
det å få noen til å våkne
Eksempel
- ha ansvaret for vekkingen;
- hun stilte vekkerklokka på vekking halv ni