Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2237 treff

Bokmålsordboka 2233 oppslagsord

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i særlige tilfeller;
    • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i…
  2. brukt som adverb:
    Eksempel
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november
Artikkelside

-ose 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , etter mønster av glucose ‘druesukker’

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser på kjemiske forbindelser, særlig i navn på sukkerforbindelser og andre hydrokarboner;
i ord som cellulose og glukose
Artikkelside

riviera

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘elvebredd, strandbredd’; samme opprinnelse som revier

Betydning og bruk

strand, kyststrekning (særlig om den fransk-italienske middelhavskysten)
Artikkelside

rikspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk på nasjonalt nivå (særlig i Stortinget og regjeringen);
til forskjell fra lokalpolitikk
Artikkelside

riksnett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nettverk (1) for et helt land, særlig for radio og tv
Eksempel
  • NRKs riksnett
Artikkelside

risbit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrísbítr, opprinnelig ‘som eter riskvister’

Betydning og bruk

småfe, særlig sau, i 1–2-årsalderen
Artikkelside

hypotek

substantiv intetkjønn

Uttale

hypoteˊk

Opphav

gjennom tysk, fra gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘legge’; jamfør hypo-

Betydning og bruk

pant (2, 1), særlig i fast eiendom eller skip
Artikkelside

billion

substantiv hankjønn

Uttale

bilioˊn

Opphav

fra fransk; av bi- (2 og million

Betydning og bruk

  1. grunntallet 1 000 000 000 000;
    en million millioner
  2. særlig i USA: tusen millioner;
Artikkelside

retningsviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. viser som angir retning, særlig om lysende viser eller blinklys som brukes for å varsle forandring av kjøreretningen til et kjøretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Eksempel
    • blinke med retningsviseren
  2. i overført betydning: noe som viser hvilken vei utviklingen går
    Eksempel
    • trenge en retningsviser i livet
Artikkelside

replikkordskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ordskifte, særlig i politisk debatt
Eksempel
  • et skarpt replikkordskifte i Stortinget
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

løyse seg

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyser seg i varmt vatn
  2. om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
    Døme
    • problemet løyste seg sjølv
Artikkelside

løyse seg opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyste seg opp
  2. smuldre opp;
    bli borte
    Døme
    • skodda løyste seg opp;
    • køen har løyst seg opp
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside
Side 1 av 224