Bokmålsordboka
spesialbehandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spesialbehandle | spesialbehandler | spesialbehandla | har spesialbehandla | spesialbehandl!spesialbehandle! |
| spesialbehandlet | har spesialbehandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spesialbehandla + substantiv | spesialbehandla + substantiv | den/det spesialbehandla + substantiv | spesialbehandla + substantiv | spesialbehandlende |
| spesialbehandlet + substantiv | spesialbehandlet + substantiv | den/det spesialbehandlede + substantiv | spesialbehandlede + substantiv | |
| den/det spesialbehandlete + substantiv | spesialbehandlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
behandle på en spesiell måte
Eksempel
- de kan ikke spesialbehandle enkeltpersoner