Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
sær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sér
,
egentlig
‘for seg, særskilt’,
dativ
av refleksivt pronomen tredje
person
Betydning og bruk
egen
(
1
I)
,
rar
Eksempel
være
sær
av seg
;
ha
sære
meninger
mutt
(
2
II)
,
furten
Eksempel
nå må du ikke bli
sær
Artikkelside
særs
adverb
Opphav
egentlig
genitiv
av
sær
Betydning og bruk
usedvanlig
Eksempel
det var alltid noe
særs
med dem
;
avlingen var
særs
bra i år
;
være
særs
uheldig
Faste uttrykk
særs godt
tidligere
: beste karakter (i grunnskolen),
forkorting
Sg
Artikkelside
særdomstol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sær-
Betydning og bruk
ekstraordinær domstol som dømmer i spesielle saker
Artikkelside
eksentrisitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ligge utenfor sentrum
;
jamfør
eksentrisk
(1)
det å være
sær
(1)
og
original
(
2
II
, 2)
;
jamfør
eksentrisk
(2)
Eksempel
et uttrykk for indre eksentrisitet
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
sær
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sér
eigenleg
‘for seg, særskild’,
dativ
av
refleksivt
pronomen
3.
person
Tyding og bruk
som merkjer seg ut
;
eigen
,
rar
,
særmerkt
;
spesiell
det var eit
sært
tilfelle
;
ha
sære
meiningar
;
vere
sær
av seg
for seg sjølv, særskilt, utskilt
eg kan ikkje få det
sær
;
leggje noko
sær
Artikkelside
sær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sær
(
1
I)
Tyding og bruk
vanskeleg å gjere til lags
;
furten
,
grinete
,
tykken
;
utolig
Døme
vere sær og vanskeleg
Artikkelside
sære
særa
verb
Vis bøying
Opphav
av
sær
(
1
I)
Tyding og bruk
setje for seg sjølv
;
skilje (ut)
Døme
sære
sauene
Artikkelside
nikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
gnike
Tyding og bruk
sparsam, gjerrig
Døme
vere nikker med maten
nøyen, vand, sær
Døme
vere nikker på det
Artikkelside
nauv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
frisisk
og
lågtysk
nau
‘knapp, skrinn’
;
same opphav som
nogg
Tyding og bruk
knipen
,
knuslete
,
småleg
(2)
Døme
vere nauv med maten
;
vere nauv på det
som knapt rekk
;
snau, knapp
Døme
gje nauvt mål
;
ha nauvt med pengar
brukt som adverb:
det var nauvt han greidde det
om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
som toler lite
;
sær, vrang
Artikkelside
særs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
genitiv
av
sær
(
1
I)
Tyding og bruk
som merkjer seg ut
;
uvanleg
Døme
ikkje vise noka
særs
glede over tiltaket
;
det er alltid noko
særs
med dei
brukt som
adverb
: i høg grad, svært, uvanleg
Døme
avlinga var
særs
bra i år
;
vere
særs
uheldig
Faste uttrykk
særs godt
før: beste karakter (i grunnskulen)
;
forkorta
Sg
;
jamfør
S
(
3
III
, 2)
særs tilfredsstillande
karakteren
særs godt
Artikkelside
tone
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tóni, tónn
,
gjennom
latin
;
frå
gresk
tonos
Tyding og bruk
lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
Døme
fløytetone
;
kammertone
;
dirigenten gav koret tonen
;
ikkje kunne syngje ein tone
melodi
setje tone til eit dikt
samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg
;
fargenyanse
Døme
håret har ein raudleg tone
(sær)preg, svip, særeigen klang
;
eigenart
Døme
fiolinen hadde ein vakker tone
;
framføringa hadde ein varm, personleg tone
måte å uttrykkje seg på
brevet har ein venleg tone
(rett) måte å te seg
eller
uttrykkje seg på
;
åtferd, skikk og bruk
takt og tone
;
det er ikkje god tone
heving
eller
senking av røysta,
intonasjon
(3)
(som gjev uttrykk for stemning, innstilling
og liknande
)
Døme
han sa det i ein fortruleg tone
;
i ein spørjande tone
;
ikkje ta den tonen!
dette var nye tonar frå deg
;
rose nokon i høge tonar
Artikkelside
særmerke
2
II
,
særmerkje
særmerka, særmerkja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
merkje ut frå andre
;
skildre på grunnlag av visse (sær)eigenskapar
;
karakterisere
Døme
det heimlege ordtilfanget er eit drag som
særmerker
nynorsken
Artikkelside
særvoren
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heller
sær
(
2
II)
Artikkelside
strunteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er stiv og sær
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100