Bokmålsordboka
særhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en særhet | særheten | særheter | særhetene |
| hunkjønn | ei/en særhet | særheta | ||
Betydning og bruk
avstikkende vane
Eksempel
- han har sine særheter