Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

sær

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn		intetkjønnbestemt form
særsærtsæresære
Bøyingstabell for dette adjektivet (gradbøying)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubestemt form		superlativ
bestemt form
særeresærestsæreste

Opphav

norrønt sér, egentlig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen tredje person

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. Eksempel
    • nå må du ikke bli sær