Nynorskordboka
sære
særa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å særaå sære | særar | særa | har særa | sær!særa!sære! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| særa + substantiv | særa + substantiv | den/det særa + substantiv | særa + substantiv | særande |
Opphav
av sær (1Tyding og bruk
setje for seg sjølv;
skilje (ut)
Døme
- sære sauene