Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

ruste 1

verb

Betydning og bruk

bli rusten
Eksempel
  • jern ruster lett;
  • ruste fast;
  • gammel kjærlighet ruster ikkesvekkes ikke

Faste uttrykk

  • ruste opp
    ødelegges av rust

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ruste seg til langferd;
    • være godt rustet for en oppgave;
    • ruste ut en ekspedisjon
  2. forsyne med krigsmateriell, væpne seg
    Eksempel
    • ruste en hær;
    • ruste seg til krig;
    • stormaktene ruster opp

Faste uttrykk

  • ruste opp
    bygge ut, forbedre (veinettet, skolene og lignende)

ruse 3

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • målmannen ruste ut og snappet ballen
  2. sette en motor i voldsom fart uten belastning
    Eksempel
    • ruse motoren, bilen

opprusting 2, opprustning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    økning av krigsberedskap, særlig gjennom anskaffelse av nye våpen
    Eksempel
    • opprusting og krig
  2. Eksempel
    • opprusting av tilbudet til de som reiser kollektivt
  3. i overført betydning: styrking
    Eksempel
    • det trengs en moralsk opprusting

oppruste

verb

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • veiene ble nylig opprustet og asfaltert;
  • jernbanen må opprustes og moderniseres

opprustet 1, opprusta 1

adjektiv

Opphav

av ruste (1

Betydning og bruk

som er rustet i stykker;
som er korrodert
Eksempel
  • bilen var helt opprustet

montere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘forberede, ruste ut (til hest)'; opprinnelig ‘klatre til topps, stige til værs’, av latin mons ‘fjell’

Betydning og bruk

sette sammen (til bruk), sette på plass, feste
Eksempel
  • montere de forskjellige delene til et plagg;
  • montere biler;
  • nye dekk monteres gratis

korrodere

verb

Opphav

fra latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Betydning og bruk

særlig om metall: bli endret eller nedbrutt ved påvirkning av for eksempel luft eller vann;
jamfør ruste (1

nedrustningsforhandling, nedrustingsforhandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forhandling om å ruste ned
Eksempel
  • føre nedrustningsforhandlinger

nedrustning, nedrusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ruste ned
Eksempel
  • stormaktene blir ikke enige om nedrustning

Nynorskordboka 32 oppslagsord

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli rusta, kaste seg, oksidere
    • jern rustar lett;
    • ruste fast
  2. i overført tyding:
    • gammal kjærleik rustar ikkjeheld seg

Faste uttrykk

  • ruste opp
    bli øydelagd av rust

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu (seg), bu (seg), utstyre
    Døme
    • ruste seg til langferd;
    • vere godt rusta for ei oppgåve;
    • ruste seg ut
  2. forsyne med krigsmateriell, væpne (seg)
    Døme
    • ruste ein hær;
    • ruste seg til krig;
    • stormaktene rustar opp
  3. setje i stand, vøle, betre
    Døme
    • ruste opp vegnettet

ruse 3

rusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. springe vilt, storme fram;
    Døme
    • ruse ut og ta ballen;
    • han rusa ned frå taketgleid utfor og ramla ned
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ruse motoren, bilen

ruse 4

rusa

verb

Opphav

av rus (2

Tyding og bruk

rekne ut etter laust skjøn;

rysje 1

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrjósa

Tyding og bruk

skjelve, kulse, grøsse (til dømes av redsle)
Døme
  • rysje i holdetskjelve i kroppen;
  • det rys i megeg fæler

rysje 2

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med ru (1

Tyding og bruk

skale, flekkje av, flysje (2, 1)
Døme
  • rysje poteter

rysje 3

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med norrønt hrjóta ‘falle ut, gyve, fyke’

Tyding og bruk

drysje, rynje (2, 1), falle ned
Døme
  • lauvet ruste ned på bakken;
  • snøen ruste frå taket;
  • det rys erter ut or sekken

rusten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere rusten i målet
  2. rusta (1)

opprusting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    auke av krigsberedskap, særleg gjennom å skaffe nye våpen
    Døme
    • opprusting og krig
  2. standardheving
    Døme
    • opprusting av riksvegane
  3. i overført tyding: styrking
    Døme
    • moralsk opprusting

opprusting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ruste (1 i stykke;
Døme
  • opprustinga av dei gamle ubåtane er ein skandale