Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende
Artikkelside

gynge 2

verb

Opphav

jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang

Betydning og bruk

  1. pendle fram og tilbake;
    Eksempel
    • gynge seg;
    • gynge fram og tilbake
  2. duve opp og ned;
    Eksempel
    • gynge opp og ned på vannet;
    • brua gynget under oss

Faste uttrykk

  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • økonomien er på gyngende grunn
Artikkelside

vogging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bevege seg opp og ned eller fra side til side
    Eksempel
    • togets vogging på skinnene
  2. det å rugge (særlig barn), for eksempel i en vogge
    Eksempel
    • storesøster er ekspert på vogging og barnepass
Artikkelside

rugging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rugge
Eksempel
  • rytmisk rugging med kroppen;
  • etter litt rugging løsnet steinen
Artikkelside

rige

verb

Betydning og bruk

svinge hit og dit;
Artikkelside

rigle

verb

Betydning og bruk

stå ustøtt;
vakle, rugge
Artikkelside

ruggestol

substantiv hankjønn

Opphav

av rugge

Betydning og bruk

Artikkelside

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med rugge og dialektformen ruge ‘haug, klump’

Betydning og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Eksempel
  • en svær rugg av en okse
Artikkelside

rock and roll

substantiv hankjønn

Uttale

råkk ‘n råll

Opphav

engelsk egentlig ‘rugge og rulle’

Betydning og bruk

(dans til) jazzpåvirket popmusikk med markert, svingende rytme som oppstod i USA i 1950-årene
Artikkelside

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • sitte og rokke (på seg) – flytte, rugge urolig på seg
  2. bli usikker, la seg overtale
    Eksempel
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

rugge

rugga

verb

Opphav

norrønt rugga

Tyding og bruk

  1. røre seg att og fram på same stad;
    setje i gyngande rørsle;
    Døme
    • båten rugga;
    • sitje og rugge i stolen;
    • ho har rugga barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    rikke (1), lee på
    Døme
    • rugge ein stein
  3. gå med voggande gang
    Døme
    • han kom ruggande
Artikkelside

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

gigle

gigla

verb

Opphav

samanheng med geie

Tyding og bruk

stå laust eller ustøtt;
Døme
  • stå og gigle

Faste uttrykk

  • gigle opp
    setje opp (noko) så det står ustøtt
Artikkelside

vogging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å røre seg opp og ned eller frå side til side
    Døme
    • vogging av overkroppen
  2. det å rugge (særleg barn), til dømes i ei vogge
    Døme
    • vere oppteken med bleieskift og vogging
Artikkelside

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg
Artikkelside

valtre

valtra

verb

Opphav

av velte (2

Tyding og bruk

velte, dette i koll;
gå ustøtt, vagge, rugge
Døme
  • valtre som ei gås
Artikkelside

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • ha ei vaggande gonge;
  • vagge med hoftene
Artikkelside

uruggeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje til å rugge;
    Døme
    • ho er uruggeleg (i saka);
    • dette står uruggeleg (fast)
  2. Døme
    • uruggelege mengder
    • som adverb:
      • uruggeleg stor
Artikkelside

rigle 1

rigla

verb

Opphav

samanheng med rikke

Tyding og bruk

  1. stå ustøtt, rugge
  2. Døme
    • rigle tanna laus
Artikkelside

rige

riga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt riga

Tyding og bruk

svaie til ymse sider;
Artikkelside
Side 1 av 2