Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

rovfugl

substantiv hankjønn

Opphav

av rov

Betydning og bruk

fugl som lever av rov eller åtsel

glente

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor, rødbrun rovfugl i haukefamilien med spraglete fjærdrakt, lange vinger og kløftete hale;
Milvus milvus

lerkefalk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mellomstor rovfugl med smale vinger som flyr raskt;
Falco subbuteo

musvåk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør våk (2

Betydning og bruk

rovfugl i haukefamilien som særlig lever av mus;
Buteo buteo

kondor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; fra quechua

Betydning og bruk

stor amerikansk rovfugl uten fjær på hode og hals;

hønsehauk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rovfugl i haukefamilien med brungrå overside og med tette, gråbrune tverrstriper på den hvite undersiden;
Accipiter gentilis

havørn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor rovfugl av haukefamilien som ruger ved kysten;
Haliaeetus albicilla

hauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opprinnelig ‘en som fanger’

Betydning og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med forholdsvis brede og korte vinger og lang hale
    Eksempel
    • spurvehauk er den vanligste hauken vi har i Norge;
    • han vokter ungene sine som en hauk
  2. i overført betydning: talsmann for en hard og aggressiv forsvars- og utenrikspolitikk;
    motsatt due (2)
    Eksempel
    • haukene i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
  • hauk over hauk
    (trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere
    • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

harpy

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harpyiai ‘den som røver bort’

Betydning og bruk

  1. fabeldyr i gresk mytologi som var halvt kvinne og halvt fugl
  2. stor rovfugl i Sør- og Mellom-Amerika;
    Harpia harpyja

ørn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫrn, beslektet med gresk ornis ‘fugl’; jamfør ornitologi

Betydning og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae
    Eksempel
    • fiskeørn, havørn, kongeørn
  2. bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen og lignende
    Eksempel
    • den tyske ørn
  3. i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre

Nynorskordboka 17 oppslagsord

rovfugl

substantiv hankjønn

Opphav

av rov

Tyding og bruk

fugl som lever av rov eller åtsel

glente

substantiv hankjønn

Opphav

av glense på grunn av flygemåten

Tyding og bruk

stor, raudbrun rovfugl i haukefamilien med spraglete fjørham, lange venger og kløfta hale;
Milvus milvus

lerkefalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mellomstor rovfugl med smale venger som flyg raskt;
Falco subbuteo

musvåk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør våk (2

Tyding og bruk

rovfugl i haukefamilien som særleg lever av mus;
Buteo buteo

kondor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; frå quechua

Tyding og bruk

stor amerikansk rovfugl utan fjører på hovud og hals;

hønehauk, hønsehauk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rovfugl i haukefamilien med brungrå overside og med tette, gråbrune tverrstriper på den kvite undersida;
Accipiter gentilis

havørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stor rovfugl i haukefamilien som rugar ved kysten;
Haliaeetus albicilla

hauk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opphavleg ‘ein som grip, fangar’

Tyding og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
    Døme
    • hauken flyg over fjellet;
    • han vaktar ungane som ein hauk
  2. i overført tyding: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk;
    motsett due
    Døme
    • haukane i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
  • hauk over hauk
    over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
    • statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser

harpy

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harpyiai ‘den som røvar bort’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabeldyr som var halvt kvinne og halvt fugl, og som kunne røve bort menneske
  2. stor rovfugl i Mellom- og Sør-Amerika;
    Harpia harpyja

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn m

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av visse arter i familien Accipitridae
    Døme
    • havørn;
    • kongeørn
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: (einsam) stolt, sterk person med eit imponerande ytre