Bokmålsordboka
kondor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kondor | kondoren | kondorer | kondorene |
Opphav
gjennom spansk; fra quechuaBetydning og bruk
stor amerikansk rovfugl uten fjær på hode og hals;