Bokmålsordboka
gribb
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gribb | gribben | gribber | gribbene |
Opphav
gjennom dansk, lavtysk og latin, fra gresk, jamfør norrønt grípr; samme opprinnelse som griff og kjerubBetydning og bruk
- åtselfugl av familien Accipitridae;jamfør åtselgribb
- åtselfugl av familien Cathartidae;jamfør kondor
- grisk person