Bokmålsordboka
hønsehauk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hønsehauk | hønsehauken | hønsehauker | hønsehaukene |
Betydning og bruk
rovfugl i haukefamilien med brungrå overside og med tette, gråbrune tverrstriper på den hvite undersiden;
Accipiter gentilis