Bokmålsordboka
hauk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hauk | hauken | hauker | haukene |
Opphav
norrønt haukr, opprinnelig ‘en som fanger’Betydning og bruk
- rovfugl i slekta Accipiter med forholdsvis brede og korte vinger og lang hale
Eksempel
- spurvehauk er den vanligste hauken vi har i Norge;
- han vokter ungene sine som en hauk
- som etterledd i ord som
- hønsehauk
- spurvehauk
- i overført betydning: talsmann for en hard og aggressiv forsvars- og utenrikspolitikk;motsatt due (2)
Eksempel
- haukene i Washington og Kreml
Faste uttrykk
- hauk og duelek der én deltaker skal prøve å fange de andre
- hauk over hauk(trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere
- statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser