Bokmålsordboka
harpy
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harpy | harpyen | harpyer | harpyene |
Opphav
av gresk harpyiai ‘den som røver bort’Betydning og bruk
- fabeldyr i gresk mytologi som var halvt kvinne og halvt fugl
- stor rovfugl i Sør- og Mellom-Amerika;Harpia harpyja