Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
101 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
rote
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå rot
Eksempel
plantene har
rotet
seg godt
Artikkelside
rote
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
róta
Betydning og bruk
grave
(
2
II)
,
kare
(
2
II)
Eksempel
grisen
roter
i jorda
;
rote
i veska etter noe
;
rote
opp noe
gjøre uryddig, lage
rot
(
2
II)
Eksempel
ikke rot i mine saker!
rote
seg opp i ubehageligheter
Faste uttrykk
rote sammen
røre, blande sammen
Artikkelside
purre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
rote eller stryke gjennom
Eksempel
purre
seg i håret
varsle, minne noen, etterlyse
Eksempel
purre på noen
;
purre
på svar
vekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
bli purret klokka seks
Artikkelside
mold
,
muld
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mold
, opprinnelig ‘det som er malt sund’
Betydning og bruk
mørkfarget, porøs jord av omdannet organisk materiale (blandet med mineralstoffer)
;
humusjord
,
matjord
Eksempel
rote i
molda
Faste uttrykk
komme under molda
bli gravlagt
Artikkelside
kludre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kluteren
Betydning og bruk
skrive stygt
;
rable
(
2
II)
Eksempel
kludre
i en bok
røre ved
;
fikle
,
tukle
Eksempel
hva er det du
kludrer
med?
vi må ikke
kludre
med språket vårt
gjøre dårlig arbeid
;
rote med, ødelegge
Eksempel
kludre til situasjonen
Faste uttrykk
kludre det til
ødelegge for noe eller noen
de kludret det til for seg
Artikkelside
miste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mist
, av
misse
;
i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk
Betydning og bruk
ikke lenger ha
;
rote bort, tape
Eksempel
miste
nøklene
;
miste
håret
;
miste
synet
;
miste
foreldrene sine
;
miste
håpet
;
miste
oversikten
;
vi har ingen tid å
miste
;
de mister motet
;
de
mistet
alt de eide i brannen
;
tre personer har mistet livet
komme for sent til
Eksempel
miste
bussen
Faste uttrykk
miste ansikt
oppleve (offentlig) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste seg selv
tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside
kare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tysk
kehren
‘sope’ og
islandsk
kar
‘skitt, slim’
Betydning og bruk
rote eller grave med noe kvast
;
rake
(
3
III
, 1)
,
skrape
(
3
III
, 1)
,
krafse
(
2
II
, 2)
Eksempel
kare
sammen glørne på peisen
Faste uttrykk
kare seg
bevege seg langsomt
;
slepe seg fram
;
kreke seg
det var så vidt dyret karet seg fram
kare til seg
grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
kare til seg offentlige midler
Artikkelside
rote sammen
Betydning og bruk
røre, blande sammen
;
Se:
rote
Artikkelside
somle bort
Betydning og bruk
rote, tulle bort
;
Se:
somle
Artikkelside
gå seg vill
Betydning og bruk
rote seg bort
;
forville seg
;
Se:
gå
Artikkelside
Nynorskordboka
71
oppslagsord
rote
2
II
rota
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
róta
Tyding og bruk
grave
(
2
II)
,
krafse
(
2
II
, 2)
,
gramse
,
bauke
(
2
II
, 1)
Døme
grisen rotar i jorda
;
rote i veska etter noko
;
rote opp noko
gjere uryddig, lage
rot
(
2
II)
;
halde på med ureinsleg
eller
ufjelgt arbeid
;
hefte bort tida
Døme
ikkje rot i mine saker!
refleksivt
:
rote seg opp i vanskar
Faste uttrykk
rote i hop
røre, blande saman
Artikkelside
rote
,
ròte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
rota
‘rotning’
;
samanheng
med
roten
Tyding og bruk
det å rotne
;
tilstand i noko som rotnar
Døme
regn aukar faren for ròte
;
det kjem ròte i epla
òg i sms som
tannrote
turrote
noko som er rote
Døme
skjere bort ròte
Artikkelside
ryte
2
II
ryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrjóta
Tyding og bruk
snorke
brumme
,
knurre
Døme
ryte som eit villdyr
Artikkelside
ròten
,
roten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rotinn
Tyding og bruk
om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
Døme
ròten fisk
;
rotne egg
;
ein ròten stubbe
som lett smuldrar
Døme
ròten snø
;
ròte fjell
lite sterk, veik, kraftlaus, morken
Døme
ein ròten tråd
;
han er ròten
–
duger ikkje i slagsmål
eller
styrkeprøve
lat
,
doven
Døme
hesten er ròten
moralsk forderva, korrupt
Døme
eit ròte samfunn
Artikkelside
purre
3
III
purra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
rote eller stryke gjennom
Døme
ho purra opp håret med handa
varsle, minne om, etterlyse
Døme
purre på svar
vekkje
(
3
III
, 1)
Døme
bli purra klokka seks
Artikkelside
dalke
dalka
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
dalle
Tyding og bruk
søle
(
2
II)
,
rote
(
2
II)
,
klasse
(
3
III)
;
fingre (borti), handsame
Døme
dalke seg til, ut
;
dalke med maten
arbeide keiveleg
;
pusle
(
1
I)
henge
(
3
III
, 7)
fast
;
dingle
;
dilte
Døme
dalke etter
Artikkelside
preservere
preservera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
pre-
og
servare
‘verne’
Tyding og bruk
verne (matvarer) mot rote
;
ta vare på
Døme
preservere fisk
Artikkelside
pore
2
II
pora
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
purre
‘pirke’
Tyding og bruk
pirke sund
;
rote
erte, terge
Artikkelside
kjellarsopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sopp som er årsak til rote i trevyrke
;
Coniophora puteana
Artikkelside
mold
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mold
, opphavleg ‘det som er male sund’
Tyding og bruk
mørkfarga, porøs jord av omlaga organisk materiale (blanda med mineralemne)
;
humusjord
,
matjord
Døme
rote i molda
Faste uttrykk
kome under molda
bli gravlagd
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100