Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

slåbrok

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av slaapen ‘sove’ og rok ‘frakk’

Betydning og bruk

frakkelignende klesplagg til å bruke inne, særlig over pyjamas eller lignende
Artikkelside

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • sitte og rokke (på seg) – flytte, rugge urolig på seg
  2. bli usikker, la seg overtale
    Eksempel
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning
Artikkelside

rokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

Artikkelside

elrokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rokke (1 som jakter og forsvarer seg med elektriske støt
Artikkelside

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende
Artikkelside

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside

uryggelig

adjektiv

Opphav

av foreldet rygge ‘rokke’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

rok, ròk, rokk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ryke

Tyding og bruk

tett drev, fok av sjøsprøyt eller snø i sterk vind
Døme
  • vidda, sjøen stod i eit einaste rokk
Artikkelside

slåbrok

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av slaapen ‘sove’ og rok ‘frakk’

Tyding og bruk

frakkeliknande plagg til å bruke inne, særleg over pyjamas eller liknande
Artikkelside

havrok, havrokk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hav (1

Tyding og bruk

rok eller drev (8) på bølgjetoppane på havet;
Artikkelside

drev

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 8 norrønt drif; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å jage vilt
  2. Døme
    • det kom drev i saka
  3. lite tannhjul i ein maskin;
  5. opptrevla, tjøra hamp til å tette båt med
  6. Døme
    • kome på drev
  7. drivgarnsfiske
  8. fok, rok, drifs
Artikkelside

sjørok, sjørokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drev av bølgjetoppane i storm;
jamfør rok
Artikkelside

rokke 2

rokka

verb

Opphav

samanheng med rykkje (1

Tyding og bruk

  1. rikke, rugge (2), flytte på
    Døme
    • rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
  2. i overført tyding: grave grunnen under, bryte ned, veikje
    Døme
    • rokke ved gamle sanningar
Artikkelside

rokke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. vere nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside

forsteina

adjektiv

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjord til stein;
    gjord til fossil
    Døme
    • forsteina dyr
  2. som verkar livlaust;
    Døme
    • ha eit forsteina blikk;
    • stå som forsteina
  3. som ikkje lèt seg rokke ved;
    Døme
    • forsteina fordommar
Artikkelside

elrokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rokke (1 som jaktar og verjar seg med elektriske støytar
Artikkelside