Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
262 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

rive 3

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere
    • rive i drinker på hele gjengen
Artikkelside

rive 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hrífa

Betydning og bruk

redskap til å rake med;
Artikkelside

våning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, av wonen ‘bo’

Betydning og bruk

Eksempel
  • rive gamle våninger
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, fra lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

  1. stykke av noe;
    bit, stubb
    Eksempel
    • en kort stump av veien
  2. undre mersseil
  3. Eksempel
    • få ris på stumpen

Faste uttrykk

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • redde stumpene
    redde siste rest
    • ledelsen i firmaet forsøkte å redde stumpene forrige kvartal
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker;
    dra eller tøye noe så det går sund
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • oksen har slitt seg;
    • han har slitt over båndet til foreldrene
  2. Eksempel
    • hunden sliter i båndet;
    • vinden rev og slet i huset
  3. bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
    forringe eller tære ved mye bruk;
    jamfør slitt (2
    Eksempel
    • hun har slitt hull på buksa;
    • malingen var slitt av;
    • gulvet er slitt ned;
    • han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
    • all uroen sliter på nervene
  4. arbeide hardt;
    anstrenge seg;
    jamfør sliten
    Eksempel
    • vi slet oss oppover bakken;
    • hun har slitt og arbeidet hele livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    være reserve;
    sitte på innbytterbenken
    • spilleren slet benken hele sesongen
  • slite med
    plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
    • jeg har slitt mye med ryggen
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
    • de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
  • slite skolebenken
    gå på skolen
Artikkelside

sleperive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rive (1 med lange, framovervendte tinder som dras av hest
Artikkelside

totalskadd, totalskadet, totalskada

adjektiv

Betydning og bruk

som er fullstendig ødelagt
Eksempel
  • de må rive de totalskadde husene
Artikkelside

Nynorskordboka 150 oppslagsord

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

rive 4

riva

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertrakta, gild’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere på, kjøpe (til ein annan)
    • rive i øl på heile gjengen
Artikkelside

rive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrífa

Tyding og bruk

reiskap med tindar til å rake med;
Artikkelside

rive 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rifa

Tyding og bruk

sprekk, rift
Døme
  • ei rive i planken;
  • ei djup rive i berget
Artikkelside

våning 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av wonen ‘bu’

Tyding og bruk

Døme
  • rive gamle våningar
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

jarve

jarva

verb

Opphav

samanheng med jarpe

Tyding og bruk

  1. tyggje fort og hardt;
    rive i seg maten;
    Døme
    • jarve i seg maten
  2. tale snøgt og kvast, hogge frami når andre snakkar
  3. gå seint og seigt, jabbe
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjel med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal
Artikkelside