Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ribbein, ribben, ribb-bein, ribb-ben

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt rif ‘ribbein’; egentlig rivbein

Betydning og bruk

bein som går fra ryggvirvelen til brystbeinet;
Eksempel
  • være så mager at en kan telle ribbeina;
  • knekke et ribbein
Artikkelside

ribbeinsbrudd, ribbensbrudd, ribbeinsbrott, ribbensbrott, ribb-beinsbrudd, ribb-bensbrudd, ribb-beinsbrott, ribb-bensbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd i ribbein
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brystside av slakt, særlig gris;
    Eksempel
    • spise ribbe til middag
  2. opphøyd kant eller stripe
    Eksempel
    • en genser med ribber
  3. (vannrett) list eller stang, sprosse;
    jamfør ribbevegg
    Eksempel
    • ribbene i en gymsal
Artikkelside

rips 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av rib ‘ribbein’

Betydning og bruk

ull- eller bomullstøy med striper eller ribber
Artikkelside

brist

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk brist; norrønt brestr

Betydning og bruk

  1. mindre revne eller sprekk i noe på grunn av uhell eller slitasje
    Eksempel
    • det er en brist i glasset;
    • få brist i et ribbein
  2. lyd av noe som brister
    Eksempel
    • med brist i stemmen
  3. i overført betydning: lyte, mangel (2)
    Eksempel
    • en brist i karakteren;
    • brist i logikken
Artikkelside

breste 2

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å briste’

Betydning og bruk

  1. lage eller få brist i
    Eksempel
    • breste et ribbein
  2. få melk til å skille seg og danne ostestoff og myse;
    jamfør breste (1
    Eksempel
    • breste melk
Artikkelside

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av côte ‘ribbein, side’

Betydning og bruk

stykke av kam på dyr med tilhørende del av ribbein og ryggrad
Eksempel
  • en nygrillet kotelett
Artikkelside

entrecôte, entrecote

substantiv hankjønn

Uttale

angtrekåtˊt

Opphav

fra fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’

Betydning og bruk

stykke storfekjøtt fra mellom ribbeina;
kotelett av okse
Eksempel
  • entrecôte med bakt potet
Artikkelside

beinkrok, benkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot som stikkes ut foran noen slik at han eller hun snubler
    Eksempel
    • spenne beinkrok på motstanderen;
    • bli utvist fra kampen for å ha satt beinkrok på en annen spiller;
    • spark og beinkrok, dytt og skalling;
    • beinkroken førte til hjernerystelse og et brukket ribbein
  2. i overført betydning: noe som ødelegger for andre
    Eksempel
    • spenne beinkrok på politiske motstandere;
    • de satte beinkrok for virksomheten;
    • byråkratiske beinkroker
Artikkelside

brystvirvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av flere virvler som henger sammen med ribbein
Eksempel
  • mennesket har tolv brystvirvler
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

ribbein, ribb-bein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av riv (2 og bein (1

Tyding og bruk

bein som går frå ryggvirvelen til brystbeinet;
Døme
  • bryte eit ribbein;
  • vere så mager at ein kan telje ribbeina
Artikkelside

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt
Artikkelside

ribbeinsbrot, ribbeinsbrott, ribb-beinsbrot, ribb-beinsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot i ribbein
Artikkelside

riv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

Artikkelside

rips 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av rib ‘ribbein’

Tyding og bruk

ull- eller bomullstøy med ribber
Artikkelside

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av côte ‘sidebein’

Tyding og bruk

stykke av kam (4) på dyr med det som høyrer til av ribbein og ryggbein
Døme
  • steikje seg ein kotelett;
  • grilling av spyd, pølser og kotelettar
Artikkelside

entrecôte, entrecote

substantiv hankjønn

Uttale

angtrekåtˊt

Opphav

frå fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’

Tyding og bruk

stykke storfekjøt frå mellom ribbeina;
kotelett av okse
Døme
  • entrecôte med bakt potet
Artikkelside